For utvikling av bibliotekdata og sosial teknologiTanker & nyheterAllmenningOm oss

Velkommen til laboratoriet! Tanker & nyheter:

Brukerskapte data + bibliotekdata = sant?

Invitasjon til workshop i regi av Biblioteklaboratoriet  

Webben har blitt sosial og bibliotekenes data er en del av webben. Er det dermed slik at bibliotekenes data er sosiale?

Enkelte bibliotektjenester gir i dag brukere anledning til å interagere med bibliografiske data i form av kommentarer og graderte tilbakemeldinger. Det finnes allikevel få eksempler på at slik interaksjon har bidratt til målbar suksess. Dette kan ha mange årsaker, tjenestenes størrelse/fragmentering og mulighetene til å oppnå en ”kritisk masse” kan være én av dem. Biblab har derfor fattet interesse for det svenske prosjektet Öppna bibliotek (ÖB) som har utarbeidet en sentralisert infrastruktur som samler brukerskapte data til bruk og gjenbruk på tvers av ulike tjenester. Stockholms stadsbibliotek, som står bak prosjektet, har vært svært imøtekommende og delt kildekoden og dokumentasjonen med Biblab, slik at vi har kunnet sette opp en testinstallasjon av systemet på våre egne servere.

Det vi lurer på nå, er om et slikt system kan bidra til en sosialisering av norske bibliotekdata? Om den tekniske og metadatamessige infrastrukturen ligger til rette for et sentralisert system a la ÖB her til lands? Og hva norske bibliotek egentlig ønsker seg av sosial interaksjon i sine kataloger?

Derfor inviterer vi til en uformell workshop hvor disse problemstillingene vil bli belyst gjennom korte presentasjoner, og hvor vi i felleskap diskuterer utfordringer og potensielle løsninger. I tillegg til at Biblab vil presentere sine erfaringer med ÖB, får vi besøk fra Stockholm, Nasjonalbiblioteket og Pode-prosjektet.

Workshoppen holdes på Høgskolen i Oslo, 18. Og 19. november. Deltagelse er gratis, men vi har begrenset med plass. Første mann til mølla med andre ord.

Påmelding kan sendes til post@biblab.no


Referanser
Biblioteklaboratoriet: www.biblab.no
Allmenningen: http://wiki.biblioteklaboratoriet.no/index.php/Norsk_versjon_av_Öppna_bibliotek
Öppna bibliotek: http://biblioteket.se/default.asp?id=14392
Pode: http://www.bibpode.no/
NB/Biblioteksøk: http://www.nb.no/nbdigital/bibsokblogg/
Kommentarer (0)  Permalink

Podeprosjektet

Podes logoI løpet av Biblioteklaboratoriets levetid har noen prosjekter knyttet til laboratoriet kommet og gått. Et av disse er Pode.

Pode har sitt utspring i vinnerbidraget i klassen ”Beste mashup-idé” fra Biblioteklaboratoriets konkurranse høsten 2007. Ideen ble i etterkant foredlet frem til en prosjektsøknad og delfinansiert av ABM-utvikling. Prosjektorganisasjonen er plassert på Deichmanske bibliotek. Biblioteklaboratoriet er referansegruppe for prosjektet.

Podeprosjektet utforsker hvilken tilgang bibliotekene har til egne katalogdata. Det ser på tilgangen til bibliotekenes bibliografiske data og mulighetene norske bibliotek har til å lage tjenester på toppen av disse for å presentere bibliotekkatalogen på nye - og kanskje mer spennende måter.

Det overordnede målet med Pode er å tilrettelegge for en bedre brukeropplevelse i bibliotekenes katalog på nett. Dette gjøres ved å gi brukerne relevant informasjon og merverdi gjennom å koble sammen data i egen bibliotekkatalog, samt å koble til relevant innhold fra andre kilder.

Prosjektet er nå inne i tredje fase og har Linked data og semantisk web som fokusområde. To norske forfattere og hele den flerspråklige faglitteratursamlingen ved Deichman skal konverteres til RDF og det skal lages tjenester på toppen av disse dataene. Du kan følge prosjektet fortløpende på Podes blogg

I fase 1 og 2 ble tilgjengeligheten til dataene undersøkt via de biblioteksspesifike protokollene z39.50 og SRU. Det ble laget to mashuper; Reiseplanleggeren og Musikkmashupen. De fleste norske bibliotek har z39.50-protokoll, men slett ikke alle. Den litt nyere protokollen SRU ble også prøvd ut, men siden det ikke er noen norske biblioteksystem som har denne protokollen, ble Koha installert.

I Koha er det svært enkelt å legge til innhold fra andre kilder på en ryddig måte. Dette er gjort synlig ved at Musikkmashupen og lenker til fulltekstartikler i JournalTOC har blitt integrert i Koha i såkalte "mashins".

For å jobbe med presentasjon av bibliotekkatalogen som helhet ble det fritt tilgjengelige indekserings og søkegrensesnittet VuFind installert.

Dagens bibliotekkataloger inneholder ingen relasjoner mellom forfatter, verk og ulike utgaver. Det er ikke rom for det i MARC-formatet. Som svar på den vanlige verdens relasjonsdatabaseteori har IFLA laget en konseptuell modell for bibliografiske data, den såkalte FRBR-modellen. Denne har Pode testet ut i samarbeid med Trond Aalberg ved NTNU som har laget et verktøy for å FRBRisere MARC-data etter et sett regler vi kan være med på å sette opp. Målet har vært å redusere trefflistene brukeren får ved å søke på en forfatter.

Arbeidet med mashupene, Koha, VuFind og FRBRisering har avdekket flere utfordringer knyttet til de bibliografiske dataene. Endringer i katalogiseringspraksis opp i gjennom årene, diskutabel kvalitet på inndaterte data fra de gamle katalogkortene, ulik tolkning av katalogiseringsreglene fra person til person og fra tiår til tiår - alt dette er med på å gjøre oppslag og søkeresultater i norske bibliotekkataloger svært varierende - både internt i en katalog og selvfølgelig også på tvers av de ulike bibliotekkatalogene.

Podeprosjektet har støtte fra ABM-utvikling ut 2010.

Ressurser
Kommentarer (1)  Permalink

Universell Bibliofil-ID?

I sitt Infobrev 2-2010 beskriver Bibliofil nyskapningen Bibliofil-ID. Denne IDen vil gjøre det mulig å realisere relasjoner som blant annet "vil kunne knytte sammen verk i forskjellige utgaver og på forskjellige materialtyper".

Veldig bra! De sviktende forutsetningene for å få til noe slikt har ikke bare ført til en del halvgode og eksperimentelle løsninger, men av den grunn også til stor frustrasjon blant dem som drømmer om å hente ut mer av det formidlings- og kunnskapspotensialet som ligger i møysommelig registrerte bibliotekdata. Man kommer et stykke på vei med bøkenes ISBN-nummer, men hva med personer, personers ulike roller, emneord, film og musikk, de ulike FRBR-nivåene osv. Tiden er overmoden for bedre løsninger på dette området, og når det dreier seg om relasjoner kommer man ikke utenom identifisering.

Bibliofils nyvinning er også tidsriktig, på grensen til trendy, sett i lys av oppmerksomheten relasjoner mellom data har blitt gjenstand for de siste par åra. Semantisk web og buzzfenomenet Linked data handler for eksempel grunnleggende sett om akkurat dette; å knytte data sammen på bakgrunn av unike IDer. Når det gjelder Linked data begrenser ambisjonen seg heller ikke bare til å løse interne problemer i én samling av data (i vår sammenheng for eksempel knyttet til FRBR-relasjoner og autoritetskontroll i en bibliotekkatalog). Det handler om å i det hele tatt bidra til en smartere web gjennom å "lenke" sammen identifiserbare data fra ulike datasamlinger, på et globalt nivå. Og ikke minst handler det om å gjøre disse dataene og lenkene tilgjengelige for tjenesteutviklere.

På bakgrunn av frustrasjon over dagens begrensende forutsetninger, blandet med en fascinasjon for ambisjonene som ligger til grunn for Linked data-initiativet er jeg spent på ambisjonsnivået til Bibliofil og deres ID. Bibliofil-IDen vil åpenbart bidra positivt til tjenester i Bibliofils eget Websøk, men vil øvrige systemleverandører, Nasjonalbiblioteket med sitt Biblioteksøk, Bokelskere.no og andre også kunne basere tjenester på dette ID-systemet? Hvis svaret er ja, er jo dette en veldig god og etterlengtet nyhet, som vil kunne bidra til et skikkelig løft hva angår litteraturformidlende nettjenester. Er svaret nei, så burde den norske biblioteksektoren kanskje diskutere om vi ikke er tjent med et ID-system som fungerer for alle?
Beslektede poster:
Datautveksling
Kommentarer (4)  Permalink

Bokelskere

Den siste uken har jeg brukt mye tid på nettstedet bokelskere.no, som ble startet opp av André Nesse og Tore Renberg for en stund siden, men ble tilgjengelig for folk flest for en knapp måned tilbake.

Hvis man ser bort fra den rent personlige gleden over å finne et nettsted der lesing, bøker og litteraturdiskusjoner står i fokus så er det lett å videre assosiere over hvordan en slik tjeneste kan kobles mot bibliotekenes litteraturformidling. Bokelskere har selv en løsning der man kan finne ut om "ditt" bibliotek har boka. Metadataene i bokelskere er hentet fra bokdatabasen, som eies av norske forlag samt Amazons baser.

Bokelskere har samme formål som LibraryThing, det vil si at lesere kan registrere hvilke bøker de har lest (og leser, ønsker seg mm), diskutere bøkene, kategorisere samt tagge (emneordsette) dem. Det vil si at man kan tenke seg at dersom disse dataene blir gjort tilgjengelig for gjenbruk av andre (som linked data eller via APIer) så kan man få et godt utgangspunkt for å lage lenge etterlengtede anbefalingstjenester, også for norske bøker. Det ønsker jeg meg til jul!
Kommentarer (1)  Permalink

Datautveksling

Biblioteklaboratoriet har i samarbeid med svenske LIBRIS og Stockholms Stadsbibliotek nylig avholdt en lærerik workshop i Stockholm.

Temaet var todelt. Første dag ga en innføring i fenomenet som ofte omtales som Internettevolusjonens neste steg: Tim Berner-Lees visjon om en «semantisk web». Andre dag drodlet vi rundt mulige plattformer for bibliotekteknologisk samarbeid på tvers av landegrenser, organisasjoner og eksisterende systemer.

En foreløpig oppsummering peker i retning av at (bibliotek)data må ansees som og brukes til mer enn kartlegging av fysiske samlinger: Som konkrete verktøy i en digital formidlingsprosess. Dette krever imidlertid at vi henter dataene ut av de lukkede siloene hvor de befinner seg i dag, og gjør dem allment tilgjengelige i fornuftige og brukbare formater. En realisering av den semantiske webben innebærer i praksis noe slikt, og gir oss samtidig konkrete verktøy til gjennomføringen.

Data

LIBRIS' konvertering av MARC-data til rdf-format, i henhold til prinsipper for Linked Data, viser at den semantiske webben er i ferd med å bevege seg fra et luftig idéplan til noe mer konkret og håndfast. Den semantiske webben kan løslig beskrives som en smartere web, hvor data fra ulike kilder lenkes sammen gjennom metadata, unike identifikasjonsmarkører og meningsfylte relasjoner basert på standardiserte formater som rdf, Dublin Core og SKOS.



Det handler grunnleggende sett om klassisk kunnskapsorganisasjon på webben, og slektskapet til bibliotekariske paradegrener som tesauruskonstruksjon, håndtering av metadata og autoritetsregistre, og ikke minst FRBR-filosofering, er åpenbar. Her er det bare å gripe ballen, slik LIBRIS nå på eksemplarisk vis gjør! (Og vi bibliotekarer som trodde vi var i ferd med å bli irrelevante...)

Foruten Martin Malmsten og Anders Söderbäcks presentasjon av nevnte LIBRIS-prosjekt, fikk vi første dag innledninger av «evangelist» Richard Wallis fra Talis, Mats Hernvall fra Københavns biblioteker og Asgeir Rekkavik fra Deichman og SUBLIMA-prosjektet.

Systemleverandøren Talis er et annet eksempel på at noe er i ferd med å skje. De har trappet ned satsningen på tradisjonelle biblioteksystem til fordel for en semantisk web-plattform som de selger tjenester på toppen av, blant annet til BBC`s nettsatsning og OCLC. Som en slags begrunnelse for denne trenden viste Wallis et utall eksempler på at den såkalte «neste-generasjons OPAC» stort sett er på plass, med fasetterte søkemuligheter, delvis FRBRisering og mash-ups med eksterne kilder. Nå står vi ovenfor nye utfordringer: Hvordan kan de store mengdene med data som bibliotekene sitter på utnyttes på en enda mer meningsfull og formidlende måte? Hvordan kan bibliotekene bidra til en smartere web gjennom å stille dataene sine til rådighet?

Mats Hernvall svarte på disse spørsmålene i sin presentasjon av «Ting»-prosjektet, som gjennomføres i samarbeid med Århus bibliotek. Her høstes bibliotekdata, Wikipedia-data, Google Books-data, brukergenererte data og you-name-it inn i en brønn (brønd.TING), hvor dataene indekseres og settes i relasjon til hverandre, og til slutt tilgjengeliggjøres gjennom ulike API´er (mellem.TING) til ulike presentasjonsmedier (præsentations.TING). En svært forfriskende idé som etter planen lanseres som et åpen kildekode-produkt allerede i september. Vi kan jo håpe at noen av våre egne systemleverandører lar seg friste av et deilig og inspirerende opphold i Danmark til høsten!

Til slutt viste Asgeir Rekkavik at det også skjer spennende ting i Norge på semantisk web-området i sin presentasjon av emneportalverktøyet SUBLIMA, hvis ferdigstillelse også ligger rett rundt hjørnet. SUBLIMA ble til etter at ABM mottak søknader om støtte til oppdatering fra emneportalene Detektor og SMIL og fant ut at det var en god idé å samordne løsningene på respektive ønsker. Heldigvis for oss andre som nå får servert et åpen kildekode-verktøy basert på morgendagens teknologi.

Utveksling

Andre dag av workshoppen dreide seg om mulige former for samarbeid. Problemet vi forsøkte å finne løsninger på ble beskrevet på følgende måte:

«Den teknologiske bibliotekutviklingen foregår ofte parallelt i ulike miljøer og ofte bak lukkede dører. Miljøene kan bestå i kommersielle og ikke-kommersielle systemleverandører, store (KB, Nasjonalbiblioteket), mellomstore (Stockholms Stadsbibliotek, Deichman) og små bibliotek, fag- og forskningsbibliotek, særmiljøer (Biblioteklaboratoriet, Öppna bibliotek), utdanninger m.m., og alt dette på tvers av landegrenser. I praksis løser man ofte de samme problemene innenfor områder hvor samarbeid og gjenbruk kunne gitt bedre og mer effektive løsninger.»

For å sette oss på sporet av praktiske løsningsforslag ga Daniel Anderson fra Stockholm Stadsbibliotek en presentasjon av prosjektet «Öppna bibliotek» (en åpen og sentralisert løsning for brukergenerert innhold), Nils Pharo presenterte Biblioteklaboratoriet, Magnus Enger Pode-prosjektet og Rurik Greenall prosjektet UBiT2010. Som en bonus fikk vi i tillegg, av Henrik Lindström fra LIBRIS, en grundig og inspirerende presentasjon av utviklingsprossessen frem mot det svenske samsøket «Sondera».

Etter presentasjonene gikk vi gruppvis til verks på oppdraget om å komme opp med et gjennomførbart samarbeidsprosjekt. Her kom det frem mange spennende idéer, hvorav i alle fall to vil følges opp helt konkret:
•    Det vil jobbes imot å arrangere en større skandinavisk workshop i 2010; hvor prosjekter og erfaringer kan deles og diskuteres.
•    Biblioteklaboratoriet vil forsøke å sette opp en norsk variant av prosjektet ”Öppna bibliotek”; en sentralisert database for brukerkommentarer og tagger knyttet til norske biblioteksamlinger.


Beslektede poster:
Universell Bibliofil-ID?
En liten oppsummering
Mashup i praksis: Pensumhjelpen
Workshop-program
Biblioteklaboratoriets Workshop #2
Kommentarer (2)  Permalink

Avtale om samarbeid om metadata-registrering for norske bøker

Som vi kan lese av denne nettsiden og en e-post på Biblioteknorge, så har Nasjonalbiblioteket og Biblioteksentralen inngått avtale om kjøp og eksport av metadata fra Biblioteksentralen til Nasjonalbiblioteket. Det hele Norge nå spør seg, er selvsagt om dette har betydning og på hvilken måte det eventuelt har det.

Vil dette gjøre noe med muligheten til gjenbruk av katalogdata for andre, eller vil det tvert i mot sementere oppfatningen om at katalogdata hører til i lukkede sammenhenger?

«- Avtalen betyr i praksis etablering av en ens standard for hvordan metadata for norsk materiale skal beskrives. Den representerer derfor et gjennombrudd i en mangeårig dialog om samordnet produksjon av metadata, sier de to.»

Dette er sikkert riktig, men det finnes jo også flere katalogiseringsenheter i Norge enn disse to? På hvilken måte vil dette påvirke disse?

Beslektede poster:
Digitaliseringspolitikk
Mitt nettbibliotek
Kommentarer (3)  Permalink

Mens vi venter på Biblioteksøk...

Hvorfor finnes det ikke et godt nettsted - en helhetlig digital inngang - til den norske biblioteksektoren

...hvor brukeren kan søke i bibliotekenes samlede ressurser av fysiske og digitale dokumenter, samt i annen relevant informasjon knyttet til samlingene...

...som er en naturlig og oppsiktsvekkende god inngangsport til den norske kulturarven...

...hvor brukeren kan begrense søk eller trefflister etter ulike fasetter, deriblant etter geografisk beholdning...

...hvor nasjonale tjenester som Biblioteksvar, Ønskebok og NORA kan promoteres og kanskje kobles opp mot søketjenesten...

...hvor trefflistene relevansrangeres etter fornuftige og brukergenererte kriterier...

...hvor brukeren ved få eller ingen treff får anbefalinger og vises til informasjon som er relatert til søkekriteriet...

...hvor design og informasjonsarkitektur imponerer og samsvarer med noe som brukerne er vant med fra sin daglige ferdsel på nettet, og i tillegg tilfredsstiller sentrale krav i forhold til tilgjengelighet og bruk av standarder...

...hvor katalogposter kobles til og integrerer innhold fra nettleksikon, eksterne musikk-, film- og litteraturtjenester, blogger og aviser (for eksempel anmeldelser)...

...hvor man kan søke i skannende fulltekster og metadata samtidig...

...hvor det i størst mulig grad gis tilgang til den delen av kulturarven som har falt i det fri, eller som er lisensiert på en måte som gir tilsvarende opphavsrettslige muligheter for bruk...

...hvor man kan laste ned fulltekst, lydopptak og (levende) bilder når slikt er tilgjengelig...

...hvor man kan bla i et utvalg av sider, høre et utdrag lyd eller se noen sekunder med levende bilder der hvor åndsverksloven ikke tillater full tilgang...

...som har en utlånstjeneste for e-bøker (per fil)...

...hvor brukerne gis mulighet til å reservere og bestille (fysisk) materiale til ønsket bibliotek...

...hvor brukerne får tilgang til og kan administrere sine lån, reserveringer, gebyr, fjernlån osv...

...hvor brukere og bibliotekarer kan beskrive, kommentere og diskutere dokumenter fra samlingene...

...hvor brukerne kan tilpasse nettstedets tjenester og fremtoning etter behov...

...som anbefaler brukeren dokumenter og informasjon basert på hva "lignende" brukere har anbefalt...

...hvor bibliografiske data baserer seg på kvalitetskatalogisering fra sentrale instanser...

...hvor det tilbys en variasjon av RSS-strømmer til innholdet på nettstedet og i katalogen...

...hvor det  er implementert åpne APIer og protokoller for utveksling av data slik at bibliotek og andre kan bygge tilpassede tjenester på toppen av samlingene, eller integrere søk, trefflister og annen funksjonalitet fra den sentrale tjenesten i sitt eget nettsted eller i sin egen katalog...

...hvor det etableres solide og åpne autoritetsregistre i forhold til verk, manifestasjoner, opphav og emneord...

...hvor det er mulig å inndele søk og trefflister etter verk, ulike uttrykk av et verk, ulike manifestasjoner av et verk og faktiske eksemplarer av et verk (FRBR)...

...hvor bibliotek som ønsker det kan få en egen side på nettstedet som sin fungerende "hjemmeside", for eksempel som et alternativ til en bortgjemt og lite fleksibel plassering på respektive kommuners nettsteder...

...hvor brukerne kan ledes til informasjon om og fra sitt lokale eller foretrukne bibliotek enten i form av en lenke til et gitt biblioteks eget nettsted, eller i form av et gitt biblioteks integrerte side...

...hvor brukeren enkelt kan generere og plukke opp referanser til sitt referansehåndteringssystem...

...hvor Dewey og andre klassifikasjonssystem tas i bruk til mer enn hylleoppstilling, for eksempel gjennom mappinger til emneordsregistre og brukergenererte beskrivelser...

...hvor utviklingen av nye tjenester diskuteres åpent i biblioteksektoren ved hjelp av egnede kommunikasjonsverktøy som informasjonsblogger, wikier, konferanser, arbeidsverksteder og utviklingssandkasser...

...hvor teknologien og utviklingen dokumenteres kontinuerlig i åpne og tilgjengelige kanaler, både på et teknisk og og på et "leselig" nivå for glade amatører, slik at tjenester og funksjonalitet kan gjenbrukes, og slik at bibliotekteknologisk kompetanse ikke lukkes inne i utviklermiljøene?

Er det fordi det ikke er mulig? Er det fordi det vil koste for mye? Er det fordi dette er en dårlig idé? Er det fordi biblioteksektoren består av institusjoner og kommersielle aktører med egne og andre interesser som eventuelt står i veien for en slik enhetlig tjeneste? Er det fordi biblioteksektoren anser at dagens representasjon på nettet møter brukerens behov og bibliotekenes samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte?

Med vennlig og undrende hilsen
Biblioteklaboratoriet med venner
Kommentarer (1)  Permalink

Deling av bokbruksdata

University of Huddersfield har bestemt seg for å gjøre tilgjengelig en del av sine bokbruksdata under en åpen lisens. Kanskje et eksempel til etterfølgelse for norske bibliotek? Og selvsagt en utfordring til alle biblioteklaboranter: Hva slags tjenester kan vi bygge når vi får tilgang til slike data?

Se siden Bokbruksdata i allmenningen for flere lenker/omtaler.
Kommentarer (0)  Permalink

tillegg.bibliotekene.no?

Værtjenesten yr.no gjør det meste av datagrunnlaget sitt åpent tilgjengelig. For å samle "applikasjoner" som har blitt utviklet for å dra nytte av disse dataene har man nå lansert http://tillegg.yr.no/. Hva ville dukket opp på for eksempel tillegg.bibliotekene.no dersom bibliotekene gjorde sine data like lett tilgjengelig?
Kommentarer (0)  Permalink

Elsevier-mos!

Nå kan du lage lapskaus av Elsevier-data - og tjene penger på det! Elsevier har lansert et API for artikkel- og tidsskriftdata, og for å skape blest rundt dette tilbudet har de nå satt i gang konkurransen Article 2.0 Contest, der de beste bidragene kan vinne henholdsvis USD 4.000, 2.000 og 1.000!

Elsevier Labs is inviting creative individuals who have wanted the opportunity to view and work with journal article content on the web to enter the Elsevier Article 2.0 Contest. Each contestant will be provided online access to approximately 7,500 full-text XML articles from Elsevier journals, including the associated images, and the Elsevier Article 2.0 API to develop a unique yet useful web-based journal article rendering application. What if you were the publisher? Show us your preference!

Før man starter kan det sikkert være lurt å kikke på noen eksempel-applikasjoner, Terms of Use for APIet, samt reglene for konkurransen. Fristen for å sende inn bidrag er 31. desember 2008.

Les omtale av konkurransen på ProgrammableWeb.

Beslektede poster:
Nye konkurranser!
Kommentarer (4)  Permalink
Next1-10/18

2007-11-08 13.46

Powered by Flux CMS