Biblioteklaboratoriet

Bokelskere

Nils Pharo — 2009-11-19T13:04:34Z

Den siste uken har jeg brukt mye tid på nettstedet bokelskere.no, som ble startet opp av André Nesse og Tore Renberg for en stund siden, men ble tilgjengelig for folk flest for en knapp måned tilbake.

Hvis man ser bort fra den rent personlige gleden over å finne et nettsted der lesing, bøker og litteraturdiskusjoner står i fokus så er det lett å videre assosiere over hvordan en slik tjeneste kan kobles mot bibliotekenes litteraturformidling. Bokelskere har selv en løsning der man kan finne ut om "ditt" bibliotek har boka. Metadataene i bokelskere er hentet fra bokdatabasen, som eies av norske forlag samt Amazons baser.

Bokelskere har samme formål som LibraryThing, det vil si at lesere kan registrere hvilke bøker de har lest (og leser, ønsker seg mm), diskutere bøkene, kategorisere samt tagge (emneordsette) dem. Det vil si at man kan tenke seg at dersom disse dataene blir gjort tilgjengelig for gjenbruk av andre (som linked data eller via APIer) så kan man få et godt utgangspunkt for å lage lenge etterlengtede anbefalingstjenester, også for norske bøker. Det ønsker jeg meg til jul!

Datautveksling

Kim A. Tallerås — 2009-06-12T11:29:25Z

Biblioteklaboratoriet har i samarbeid med svenske LIBRIS og Stockholms Stadsbibliotek nylig avholdt en lærerik workshop i Stockholm.

Temaet var todelt. Første dag ga en innføring i fenomenet som ofte omtales som Internettevolusjonens neste steg: Tim Berner-Lees visjon om en «semantisk web». Andre dag drodlet vi rundt mulige plattformer for bibliotekteknologisk samarbeid på tvers av landegrenser, organisasjoner og eksisterende systemer.

En foreløpig oppsummering peker i retning av at (bibliotek)data må ansees som og brukes til mer enn kartlegging av fysiske samlinger: Som konkrete verktøy i en digital formidlingsprosess. Dette krever imidlertid at vi henter dataene ut av de lukkede siloene hvor de befinner seg i dag, og gjør dem allment tilgjengelige i fornuftige og brukbare formater. En realisering av den semantiske webben innebærer i praksis noe slikt, og gir oss samtidig konkrete verktøy til gjennomføringen.

Data

LIBRIS' konvertering av MARC-data til rdf-format, i henhold til prinsipper for Linked Data, viser at den semantiske webben er i ferd med å bevege seg fra et luftig idéplan til noe mer konkret og håndfast. Den semantiske webben kan løslig beskrives som en smartere web, hvor data fra ulike kilder lenkes sammen gjennom metadata, unike identifikasjonsmarkører og meningsfylte relasjoner basert på standardiserte formater som rdf, Dublin Core og SKOS.

Det handler grunnleggende sett om klassisk kunnskapsorganisasjon på webben, og slektskapet til bibliotekariske paradegrener som tesauruskonstruksjon, håndtering av metadata og autoritetsregistre, og ikke minst FRBR-filosofering, er åpenbar. Her er det bare å gripe ballen, slik LIBRIS nå på eksemplarisk vis gjør! (Og vi bibliotekarer som trodde vi var i ferd med å bli irrelevante...)

Foruten Martin Malmsten og Anders Söderbäcks presentasjon av nevnte LIBRIS-prosjekt, fikk vi første dag innledninger av «evangelist» Richard Wallis fra Talis, Mats Hernvall fra Københavns biblioteker og Asgeir Rekkavik fra Deichman og SUBLIMA-prosjektet.

Systemleverandøren Talis er et annet eksempel på at noe er i ferd med å skje. De har trappet ned satsningen på tradisjonelle biblioteksystem til fordel for en semantisk web-plattform som de selger tjenester på toppen av, blant annet til BBC`s nettsatsning og OCLC. Som en slags begrunnelse for denne trenden viste Wallis et utall eksempler på at den såkalte «neste-generasjons OPAC» stort sett er på plass, med fasetterte søkemuligheter, delvis FRBRisering og mash-ups med eksterne kilder. Nå står vi ovenfor nye utfordringer: Hvordan kan de store mengdene med data som bibliotekene sitter på utnyttes på en enda mer meningsfull og formidlende måte? Hvordan kan bibliotekene bidra til en smartere web gjennom å stille dataene sine til rådighet?

Mats Hernvall svarte på disse spørsmålene i sin presentasjon av «Ting»-prosjektet, som gjennomføres i samarbeid med Århus bibliotek. Her høstes bibliotekdata, Wikipedia-data, Google Books-data, brukergenererte data og you-name-it inn i en brønn (brønd.TING), hvor dataene indekseres og settes i relasjon til hverandre, og til slutt tilgjengeliggjøres gjennom ulike API´er (mellem.TING) til ulike presentasjonsmedier (præsentations.TING). En svært forfriskende idé som etter planen lanseres som et åpen kildekode-produkt allerede i september. Vi kan jo håpe at noen av våre egne systemleverandører lar seg friste av et deilig og inspirerende opphold i Danmark til høsten!

Til slutt viste Asgeir Rekkavik at det også skjer spennende ting i Norge på semantisk web-området i sin presentasjon av emneportalverktøyet SUBLIMA, hvis ferdigstillelse også ligger rett rundt hjørnet. SUBLIMA ble til etter at ABM mottak søknader om støtte til oppdatering fra emneportalene Detektor og SMIL og fant ut at det var en god idé å samordne løsningene på respektive ønsker. Heldigvis for oss andre som nå får servert et åpen kildekode-verktøy basert på morgendagens teknologi.

Utveksling

Andre dag av workshoppen dreide seg om mulige former for samarbeid. Problemet vi forsøkte å finne løsninger på ble beskrevet på følgende måte:

«Den teknologiske bibliotekutviklingen foregår ofte parallelt i ulike miljøer og ofte bak lukkede dører. Miljøene kan bestå i kommersielle og ikke-kommersielle systemleverandører, store (KB, Nasjonalbiblioteket), mellomstore (Stockholms Stadsbibliotek, Deichman) og små bibliotek, fag- og forskningsbibliotek, særmiljøer (Biblioteklaboratoriet, Öppna bibliotek), utdanninger m.m., og alt dette på tvers av landegrenser. I praksis løser man ofte de samme problemene innenfor områder hvor samarbeid og gjenbruk kunne gitt bedre og mer effektive løsninger.»

For å sette oss på sporet av praktiske løsningsforslag ga Daniel Anderson fra Stockholm Stadsbibliotek en presentasjon av prosjektet «Öppna bibliotek» (en åpen og sentralisert løsning for brukergenerert innhold), Nils Pharo presenterte Biblioteklaboratoriet, Magnus Enger Pode-prosjektet og Rurik Greenall prosjektet UBiT2010. Som en bonus fikk vi i tillegg, av Henrik Lindström fra LIBRIS, en grundig og inspirerende presentasjon av utviklingsprossessen frem mot det svenske samsøket «Sondera».

Etter presentasjonene gikk vi gruppvis til verks på oppdraget om å komme opp med et gjennomførbart samarbeidsprosjekt. Her kom det frem mange spennende idéer, hvorav i alle fall to vil følges opp helt konkret:
• Det vil jobbes imot å arrangere en større skandinavisk workshop i 2010; hvor prosjekter og erfaringer kan deles og diskuteres.
• Biblioteklaboratoriet vil forsøke å sette opp en norsk variant av prosjektet ”Öppna bibliotek”; en sentralisert database for brukerkommentarer og tagger knyttet til norske biblioteksamlinger.

Biblioteksystemer med åpen kildekode

Nils Pharo — 2009-05-26T11:52:26Z

Bilioteklaboratoriets arbeidsgruppe deltok 18. mai på den første konferansen om biblioteksystemer basert på åpen kildekode. Denne fant sted i London og var absolutt interessant for oss som kommer fra et land der det meste av slike systemer er proprietære.

Nå er presentasjonene fra konferansen lagt ut slik at andre også kan se dem.

Jeg synes det var svært mye interessant som kom fram på konferansen, de innleggene jeg personlig likte best var av Mike Taylor og Richar Wallis. Taylor, som jobber i Index Data, delte erfaringer fra 15 år med systemer basert på åpne kildekode som levebrød. Et av hans viktige poeng var påpekningen av at programvarefirmaer i stor grad tjener sine penger på brukerstøtte og service, ikke på lisensiering av programvare. En leverandør av åpen kildekode-programvare slipper også unna mange utgifter knyttet til kontroll og juridisk veiledning som er en forutsetning for å lisensiere proprietære programmer.

Richard Wallis kommer fra systemleverandøren Talis, men titulerte seg som "Technology Evangelist". Et spennende nytt produkt han presenterte var Juice, hvis formål er å gjøre det enkelt å legge på utvidelser til blant annet OPACer og enkelt gjøre det mulig å gjenbruke disse utvidelsene uavhengig av hvilken OPAC som ligger i bånn. Såvidt jeg forstår er det basert på enkel Javascript-kode som muliggjør sammensmelting ("mashup") av data fra andre kilder med de bibliografiske dataene i ens eget system. Wallis har også blogget om dette.

Digitaliseringspolitikk

Nils Pharo — 2009-03-18T10:34:25Z

Kultur- og kirkedepartementet la 17. mars ut en melding om nettilgang til norsk kultur. Der skriver de at "Nasjonalbiblioteket, i samarbeid med forfattere, forlag og andre rettighetshavere, planlegger å tilgjengeliggjøre digitalt på internett alle bøker utgitt i Norge i tre tiår, nærmere bestemt fra 1790-99,1890-99 og 1990-99. Til sammen vil dette utgjøre ca. 50 000 bøker".
Dette er selvsagt utmerket! Men, så står det videre at vederlaget skal baseres på en pris per side, uten at det går frem om dette bare skal gjelde dokumenter som ikke er falt i det fri og videre at:

"Materialet tilgjengeliggjøres på Nasjonalbibliotekets nettsider slik at det kan leses på skjerm, men er ikke tilrettelagt for nedlasting eller utskrift. Materialet vil være direkte søkbart via søkemotorer, men kun tilgjengelig for internettbrukere med norske IP-adresser."

Skal vi tolke teksten bokstavelig synes jeg at aktørene må få lov til å tenke gjennom problemstillingen en gang til. Skal virkelig norsk materiale som har falt i det fri kun være tilgjengelig for norske brukere for skjermlesing? Og, skal det i tillegg betales vederlag for dette materialet?

Dette er fullstendig ute av takt med opphavsrettstankegangen og, ikke minst, prinsipper om tilgjengelighet til litteraturen som bibliotekene har forvaltet i alle tider. Å lese innskannede tekster sidevis fra NBs server, i stedet for å kunne laste ned hele dokumentet til egen maskin for videre behandling - det skjønner jeg ikke at Nasjonalbiblioteket aksepterer!

[edit kl. 18.25 : Nå har det kommet et veldig avklarende og positivt svar fra Svein Arne Brygfjeld og Stig Bang fra Nasjonalbiblioteket på postlisten Biblioteknorge. Det viser seg at materiale falt i det fri fortsatt vil være fritt tilgjengelig fra NBs nettsted og at det også snart blir etablert "løsninger for at brukeren skal kunne laste ned PDF av slike verk" og at disse "skal kunne lastes ned direkte til egen maskin". Dette er det all grunn til å rose! Så får vi heller leve med at pressemeldingen var egnet til å forvirre]

Forøvrig har også Eirik Newth blogget utmerket om dette.

Avtale om samarbeid om metadata-registrering for norske bøker

Jørn Helge B. Dahl — 2009-03-03T14:57:02Z

Som vi kan lese av denne nettsiden og en e-post på Biblioteknorge, så har Nasjonalbiblioteket og Biblioteksentralen inngått avtale om kjøp og eksport av metadata fra Biblioteksentralen til Nasjonalbiblioteket. Det hele Norge nå spør seg, er selvsagt om dette har betydning og på hvilken måte det eventuelt har det.

Vil dette gjøre noe med muligheten til gjenbruk av katalogdata for andre, eller vil det tvert i mot sementere oppfatningen om at katalogdata hører til i lukkede sammenhenger?

«- Avtalen betyr i praksis etablering av en ens standard for hvordan metadata for norsk materiale skal beskrives. Den representerer derfor et gjennombrudd i en mangeårig dialog om samordnet produksjon av metadata, sier de to.»

Dette er sikkert riktig, men det finnes jo også flere katalogiseringsenheter i Norge enn disse to? På hvilken måte vil dette påvirke disse?

Mens vi venter på Biblioteksøk...

Kim A. Tallerås — 2009-02-13T09:50:08Z

Hvorfor finnes det ikke et godt nettsted - en helhetlig digital inngang - til den norske biblioteksektoren

...hvor brukeren kan søke i bibliotekenes samlede ressurser av fysiske og digitale dokumenter, samt i annen relevant informasjon knyttet til samlingene...

...som er en naturlig og oppsiktsvekkende god inngangsport til den norske kulturarven...

...hvor brukeren kan begrense søk eller trefflister etter ulike fasetter, deriblant etter geografisk beholdning...

...hvor nasjonale tjenester som Biblioteksvar, Ønskebok og NORA kan promoteres og kanskje kobles opp mot søketjenesten...

...hvor trefflistene relevansrangeres etter fornuftige og brukergenererte kriterier...

...hvor brukeren ved få eller ingen treff får anbefalinger og vises til informasjon som er relatert til søkekriteriet...

...hvor design og informasjonsarkitektur imponerer og samsvarer med noe som brukerne er vant med fra sin daglige ferdsel på nettet, og i tillegg tilfredsstiller sentrale krav i forhold til tilgjengelighet og bruk av standarder...

...hvor katalogposter kobles til og integrerer innhold fra nettleksikon, eksterne musikk-, film- og litteraturtjenester, blogger og aviser (for eksempel anmeldelser)...

...hvor man kan søke i skannende fulltekster og metadata samtidig...

...hvor det i størst mulig grad gis tilgang til den delen av kulturarven som har falt i det fri, eller som er lisensiert på en måte som gir tilsvarende opphavsrettslige muligheter for bruk...

...hvor man kan laste ned fulltekst, lydopptak og (levende) bilder når slikt er tilgjengelig...

...hvor man kan bla i et utvalg av sider, høre et utdrag lyd eller se noen sekunder med levende bilder der hvor åndsverksloven ikke tillater full tilgang...

...som har en utlånstjeneste for e-bøker (per fil)...

...hvor brukerne gis mulighet til å reservere og bestille (fysisk) materiale til ønsket bibliotek...

...hvor brukerne får tilgang til og kan administrere sine lån, reserveringer, gebyr, fjernlån osv...

...hvor brukere og bibliotekarer kan beskrive, kommentere og diskutere dokumenter fra samlingene...

...hvor brukerne kan tilpasse nettstedets tjenester og fremtoning etter behov...

...som anbefaler brukeren dokumenter og informasjon basert på hva "lignende" brukere har anbefalt...

...hvor bibliografiske data baserer seg på kvalitetskatalogisering fra sentrale instanser...

...hvor det tilbys en variasjon av RSS-strømmer til innholdet på nettstedet og i katalogen...

...hvor det er implementert åpne APIer og protokoller for utveksling av data slik at bibliotek og andre kan bygge tilpassede tjenester på toppen av samlingene, eller integrere søk, trefflister og annen funksjonalitet fra den sentrale tjenesten i sitt eget nettsted eller i sin egen katalog...

...hvor det etableres solide og åpne autoritetsregistre i forhold til verk, manifestasjoner, opphav og emneord...

...hvor det er mulig å inndele søk og trefflister etter verk, ulike uttrykk av et verk, ulike manifestasjoner av et verk og faktiske eksemplarer av et verk (FRBR)...

...hvor bibliotek som ønsker det kan få en egen side på nettstedet som sin fungerende "hjemmeside", for eksempel som et alternativ til en bortgjemt og lite fleksibel plassering på respektive kommuners nettsteder...

...hvor brukerne kan ledes til informasjon om og fra sitt lokale eller foretrukne bibliotek enten i form av en lenke til et gitt biblioteks eget nettsted, eller i form av et gitt biblioteks integrerte side...

...hvor brukeren enkelt kan generere og plukke opp referanser til sitt referansehåndteringssystem...

...hvor Dewey og andre klassifikasjonssystem tas i bruk til mer enn hylleoppstilling, for eksempel gjennom mappinger til emneordsregistre og brukergenererte beskrivelser...

...hvor utviklingen av nye tjenester diskuteres åpent i biblioteksektoren ved hjelp av egnede kommunikasjonsverktøy som informasjonsblogger, wikier, konferanser, arbeidsverksteder og utviklingssandkasser...

...hvor teknologien og utviklingen dokumenteres kontinuerlig i åpne og tilgjengelige kanaler, både på et teknisk og og på et "leselig" nivå for glade amatører, slik at tjenester og funksjonalitet kan gjenbrukes, og slik at bibliotekteknologisk kompetanse ikke lukkes inne i utviklermiljøene?

Er det fordi det ikke er mulig? Er det fordi det vil koste for mye? Er det fordi dette er en dårlig idé? Er det fordi biblioteksektoren består av institusjoner og kommersielle aktører med egne og andre interesser som eventuelt står i veien for en slik enhetlig tjeneste? Er det fordi biblioteksektoren anser at dagens representasjon på nettet møter brukerens behov og bibliotekenes samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte?

Med vennlig og undrende hilsen
Biblioteklaboratoriet med venner

Godt nytt år!

Nils Pharo — 2009-01-06T13:45:54Z

Vi går inn i Biblioteklaboratoriets tredje år. I fjor gjennomførte vi en workshop som vi fikk gode tilbakemeldinger på og vi har vært med på initieringen av Pode-prosjektet ved Deichman, der vi fungerer som referansegruppe. Vi har holdt en rekke styremøter, hvorav det siste også hadde internasjonale innslag - vi hadde Daniel Andersson og Oskar Andersson Laurin fra Stockholms stadsbibliotek og Mads Villadsen fra Statsbiblioteket i Danmark på besøk. Det var svært nyttig for oss å lære mer om likhetene og forskjellene på situasjonen i Skandinavia. Vi hørte om intitiativet Öppna biblioteket i Sverige og Summa, som er en søkemotor (med åpen kildekode) for samtidig søk i flere datakilder.

I 2009 håper vi på å fortsette det skandinaviske samarbeidet, kanskje ved å ha en felles workshop. Uansett håper jeg at det blir fortsatt vekst i allmenningen vår og vil takker alle bidragsyterne for innsatsen. Biblioteklaboratoriet er et kollektivt arbeid!

Deling av bokbruksdata

Magnus Enger — 2008-12-18T08:48:26Z

University of Huddersfield har bestemt seg for å gjøre tilgjengelig en del av sine bokbruksdata under en åpen lisens. Kanskje et eksempel til etterfølgelse for norske bibliotek? Og selvsagt en utfordring til alle biblioteklaboranter: Hva slags tjenester kan vi bygge når vi får tilgang til slike data?

Se siden Bokbruksdata i allmenningen for flere lenker/omtaler.

tillegg.bibliotekene.no?

Magnus Enger — 2008-12-18T08:44:41Z

Værtjenesten yr.no gjør det meste av datagrunnlaget sitt åpent tilgjengelig. For å samle "applikasjoner" som har blitt utviklet for å dra nytte av disse dataene har man nå lansert http://tillegg.yr.no/. Hva ville dukket opp på for eksempel tillegg.bibliotekene.no dersom bibliotekene gjorde sine data like lett tilgjengelig?

Elsevier-mos!

Magnus Enger — 2008-11-18T10:54:53Z

Nå kan du lage lapskaus av Elsevier-data - og tjene penger på det! Elsevier har lansert et API for artikkel- og tidsskriftdata, og for å skape blest rundt dette tilbudet har de nå satt i gang konkurransen Article 2.0 Contest, der de beste bidragene kan vinne henholdsvis USD 4.000, 2.000 og 1.000!

Elsevier Labs is inviting creative individuals who have wanted the opportunity to view and work with journal article content on the web to enter the Elsevier Article 2.0 Contest. Each contestant will be provided online access to approximately 7,500 full-text XML articles from Elsevier journals, including the associated images, and the Elsevier Article 2.0 API to develop a unique yet useful web-based journal article rendering application. What if you were the publisher? Show us your preference!

Før man starter kan det sikkert være lurt å kikke på noen eksempel-applikasjoner, Terms of Use for APIet, samt reglene for konkurransen. Fristen for å sende inn bidrag er 31. desember 2008.

Les omtale av konkurransen på ProgrammableWeb.