Biblioteklaboratoriet

Brukerskapte data + bibliotekdata = sant?

Kim A. Tallerås — 2010-10-19T14:31:13Z

Invitasjon til workshop i regi av Biblioteklaboratoriet

Webben har blitt sosial og bibliotekenes data er en del av webben. Er det dermed slik at bibliotekenes data er sosiale?

Enkelte bibliotektjenester gir i dag brukere anledning til å interagere med bibliografiske data i form av kommentarer og graderte tilbakemeldinger. Det finnes allikevel få eksempler på at slik interaksjon har bidratt til målbar suksess. Dette kan ha mange årsaker, tjenestenes størrelse/fragmentering og mulighetene til å oppnå en ”kritisk masse” kan være én av dem. Biblab har derfor fattet interesse for det svenske prosjektet Öppna bibliotek (ÖB) som har utarbeidet en sentralisert infrastruktur som samler brukerskapte data til bruk og gjenbruk på tvers av ulike tjenester. Stockholms stadsbibliotek, som står bak prosjektet, har vært svært imøtekommende og delt kildekoden og dokumentasjonen med Biblab, slik at vi har kunnet sette opp en testinstallasjon av systemet på våre egne servere.

Det vi lurer på nå, er om et slikt system kan bidra til en sosialisering av norske bibliotekdata? Om den tekniske og metadatamessige infrastrukturen ligger til rette for et sentralisert system a la ÖB her til lands? Og hva norske bibliotek egentlig ønsker seg av sosial interaksjon i sine kataloger?

Derfor inviterer vi til en uformell workshop hvor disse problemstillingene vil bli belyst gjennom korte presentasjoner, og hvor vi i felleskap diskuterer utfordringer og potensielle løsninger. I tillegg til at Biblab vil presentere sine erfaringer med ÖB, får vi besøk fra Stockholm, Nasjonalbiblioteket og Pode-prosjektet.

Workshoppen holdes på Høgskolen i Oslo, 18. Og 19. november. Deltagelse er gratis, men vi har begrenset med plass. Første mann til mølla med andre ord.

Påmelding kan sendes til post@biblab.no

Referanser
Biblioteklaboratoriet: www.biblab.no
Allmenningen: http://wiki.biblioteklaboratoriet.no/index.php/Norsk_versjon_av_Öppna_bibliotek
Öppna bibliotek: http://biblioteket.se/default.asp?id=14392
Pode: http://www.bibpode.no/
NB/Biblioteksøk: http://www.nb.no/nbdigital/bibsokblogg/

Podeprosjektet

Anne-Lena Westrum — 2010-07-06T10:43:07Z

I løpet av Biblioteklaboratoriets levetid har noen prosjekter knyttet til laboratoriet kommet og gått. Et av disse er Pode.

Pode har sitt utspring i vinnerbidraget i klassen ”Beste mashup-idé” fra Biblioteklaboratoriets konkurranse høsten 2007. Ideen ble i etterkant foredlet frem til en prosjektsøknad og delfinansiert av ABM-utvikling. Prosjektorganisasjonen er plassert på Deichmanske bibliotek. Biblioteklaboratoriet er referansegruppe for prosjektet.

Podeprosjektet utforsker hvilken tilgang bibliotekene har til egne katalogdata. Det ser på tilgangen til bibliotekenes bibliografiske data og mulighetene norske bibliotek har til å lage tjenester på toppen av disse for å presentere bibliotekkatalogen på nye - og kanskje mer spennende måter.

Det overordnede målet med Pode er å tilrettelegge for en bedre brukeropplevelse i bibliotekenes katalog på nett. Dette gjøres ved å gi brukerne relevant informasjon og merverdi gjennom å koble sammen data i egen bibliotekkatalog, samt å koble til relevant innhold fra andre kilder.

Prosjektet er nå inne i tredje fase og har Linked data og semantisk web som fokusområde. To norske forfattere og hele den flerspråklige faglitteratursamlingen ved Deichman skal konverteres til RDF og det skal lages tjenester på toppen av disse dataene. Du kan følge prosjektet fortløpende på Podes blogg

I fase 1 og 2 ble tilgjengeligheten til dataene undersøkt via de biblioteksspesifike protokollene z39.50 og SRU. Det ble laget to mashuper; Reiseplanleggeren og Musikkmashupen. De fleste norske bibliotek har z39.50-protokoll, men slett ikke alle. Den litt nyere protokollen SRU ble også prøvd ut, men siden det ikke er noen norske biblioteksystem som har denne protokollen, ble Koha installert.

I Koha er det svært enkelt å legge til innhold fra andre kilder på en ryddig måte. Dette er gjort synlig ved at Musikkmashupen og lenker til fulltekstartikler i JournalTOC har blitt integrert i Koha i såkalte "mashins".

For å jobbe med presentasjon av bibliotekkatalogen som helhet ble det fritt tilgjengelige indekserings og søkegrensesnittet VuFind installert.

Dagens bibliotekkataloger inneholder ingen relasjoner mellom forfatter, verk og ulike utgaver. Det er ikke rom for det i MARC-formatet. Som svar på den vanlige verdens relasjonsdatabaseteori har IFLA laget en konseptuell modell for bibliografiske data, den såkalte FRBR-modellen. Denne har Pode testet ut i samarbeid med Trond Aalberg ved NTNU som har laget et verktøy for å FRBRisere MARC-data etter et sett regler vi kan være med på å sette opp. Målet har vært å redusere trefflistene brukeren får ved å søke på en forfatter.

Arbeidet med mashupene, Koha, VuFind og FRBRisering har avdekket flere utfordringer knyttet til de bibliografiske dataene. Endringer i katalogiseringspraksis opp i gjennom årene, diskutabel kvalitet på inndaterte data fra de gamle katalogkortene, ulik tolkning av katalogiseringsreglene fra person til person og fra tiår til tiår - alt dette er med på å gjøre oppslag og søkeresultater i norske bibliotekkataloger svært varierende - både internt i en katalog og selvfølgelig også på tvers av de ulike bibliotekkatalogene.

Podeprosjektet har støtte fra ABM-utvikling ut 2010.

Ressurser

Universell Bibliofil-ID?

Kim A. Tallerås — 2010-06-04T07:10:03Z

I sitt Infobrev 2-2010 beskriver Bibliofil nyskapningen Bibliofil-ID. Denne IDen vil gjøre det mulig å realisere relasjoner som blant annet "vil kunne knytte sammen verk i forskjellige utgaver og på forskjellige materialtyper".

Veldig bra! De sviktende forutsetningene for å få til noe slikt har ikke bare ført til en del halvgode og eksperimentelle løsninger, men av den grunn også til stor frustrasjon blant dem som drømmer om å hente ut mer av det formidlings- og kunnskapspotensialet som ligger i møysommelig registrerte bibliotekdata. Man kommer et stykke på vei med bøkenes ISBN-nummer, men hva med personer, personers ulike roller, emneord, film og musikk, de ulike FRBR-nivåene osv. Tiden er overmoden for bedre løsninger på dette området, og når det dreier seg om relasjoner kommer man ikke utenom identifisering.

Bibliofils nyvinning er også tidsriktig, på grensen til trendy, sett i lys av oppmerksomheten relasjoner mellom data har blitt gjenstand for de siste par åra. Semantisk web og buzzfenomenet Linked data handler for eksempel grunnleggende sett om akkurat dette; å knytte data sammen på bakgrunn av unike IDer. Når det gjelder Linked data begrenser ambisjonen seg heller ikke bare til å løse interne problemer i én samling av data (i vår sammenheng for eksempel knyttet til FRBR-relasjoner og autoritetskontroll i en bibliotekkatalog). Det handler om å i det hele tatt bidra til en smartere web gjennom å "lenke" sammen identifiserbare data fra ulike datasamlinger, på et globalt nivå. Og ikke minst handler det om å gjøre disse dataene og lenkene tilgjengelige for tjenesteutviklere.

På bakgrunn av frustrasjon over dagens begrensende forutsetninger, blandet med en fascinasjon for ambisjonene som ligger til grunn for Linked data-initiativet er jeg spent på ambisjonsnivået til Bibliofil og deres ID. Bibliofil-IDen vil åpenbart bidra positivt til tjenester i Bibliofils eget Websøk, men vil øvrige systemleverandører, Nasjonalbiblioteket med sitt Biblioteksøk, Bokelskere.no og andre også kunne basere tjenester på dette ID-systemet? Hvis svaret er ja, er jo dette en veldig god og etterlengtet nyhet, som vil kunne bidra til et skikkelig løft hva angår litteraturformidlende nettjenester. Er svaret nei, så burde den norske biblioteksektoren kanskje diskutere om vi ikke er tjent med et ID-system som fungerer for alle?

Interessant frokostmøte om offentlige data

Kim A. Tallerås — 2010-04-15T11:48:19Z

Under et frokostmøte i dag tidlig lanserte teknologirådet rapporten "Fra Altinn til alt ut? - Offentlige data for innovasjon og demokrati" (pdf). Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud, som var invitert for å kommentere rapporten, svarte umiddelbart på en av rapportens anbefalinger da hun kunngjorde en mye etterspurt norsk variant av amerikanske data.gov og britiske data.gov.uk: data.norge.no!

Dette er en portal hvor man skal kunne finne opplysninger om tilgjengelige offentlige datakilder. Tiltaket kan sees i lys av trenden hvor man anser at data produsert med offentlige midler også bør gjøres fritt tilgjengelig for dem som indirekte har betalt for det hele. Dette skal bidra til transparens, demokrati, effektivisering og innovasjon. Det er selvsagt snakk om kjente og populære datakilder som yr.no, Kartverket og SSB, men også om "kultur"-data av den typen bibliotekene sitter på.

Det var ikke mange bibliotekarer tilstede på frokostmøtet, men biblioteksektoren kjenner forhåpentligvis sin besøkelsestid når datakilder skal registreres i portalen.

PS. Under evenementets paneldebatt brukte Trine Skei Grande NBDigital som et eksempel på at vi i offentlig forvaltning har en "grunnholdning som ikke er bra". Hun baserte utsagnet på egen erfaring med tjenesten og at data som er falt i det fri ikke er tilgjengeliggjort på en skikkelig måte i henhold til krav om norsk IP-adresse og reduserte bruksmuligheter. Gehalten i disse påstandene må hun eventuelt svare for selv, men poenget hennes om at tilgjengeliggjøring av data er noe som er uvant for mange deler hun med konklusjonen i rapporten "Fakta først" (pdf) fra Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen som har undersøkt blant annet akkurat det.

PSII. Mange var opptatt av kvalitet på data, datasett og strukturene som omgir dem. Det handler selvsagt om kompetanse. Ingen nevnte bibliotekarer, men det vil forhåpentligvis snart forandre seg:)

PSIII. Flere av debattantene nevnte offentlig finansiert forskning som del av det som nå bør tilgjengeliggjøres for fri bruk. Open Access eller institusjonelle arkiv ble ikke nevnt direkte, men her bør nok flere snakke sammen.

The Code4Lib Journal, utgave 9

Magnus Enger — 2010-03-24T20:10:34Z

The Code4Lib Journal er ute med sin 9. utgave. Av innholdet kan nevnes:

Nye konkurranser!

Kim A. Tallerås — 2010-03-17T13:24:08Z

Jeg har et problem!
Biblioteklaboratoriet utlyser konkurranse:

Er det noe du strever med på det bibliotekteknologiske området? Er det noe du ønsker deg som du av en eller annen grunn ikke får til? Lurer du på hvordan du skal forholde deg til stadig nye teknologiske utfordringer?

Kanskje har noen andre det samme problemet som deg. Kanskje har noen allerede løst akkurat ditt problem. Eller kanskje noen har lyst til å løse det i felleskap med deg. For å finne ut av dette kreves det at du deler problemene dine med andre.

For å hjelpe deg med det utlyser Biblioteklaboratoriet en konkurranse om «beste problem». Vi vil gjerne høre hva din største utfordring er på det bibliotekteknologiske området. Beskriv problemet så utførlig som mulig og send beskrivelsen til post@biblioteklaboratoriet.no, eller lever den i postkassen på utstillingen vår på Bibliotekmøtet. Kanskje kan vi premiere vinneren med en løsning på problemet! Frist: 9. april 2010

Åpne lenkede data
Biblioteklaboratoriet utlyser konkurranse:

Åpne lenkede data (open linked data) betegner det å gjøre data offentlig tilgjengelig på Internett ved hjelp av semantisk web-teknologi (se http://linkeddata.org/). Det er også en standardisert måte å koble data fra forskjellige kilder på (såkalt «mashup»). Biblioteklaboratoriet utlyser en konkurranse om beste forslag til kobling av bibliotekdata og andre data med bruk av denne standarden. Ved siden av å presentere et konkret forslag, bør konkurransebidraget gjøre rede for kildene som er tenkt benyttet, samt for muligheter og utfordringer knyttet til bruken av lenkede data for dette formålet. Bidrag kan sendes til post@biblioteklaboratoriet.no eller lever den i postkassen på utstillingen vår på Bibliotekmøtet. Vi premierer vinneren med et gavekort på 2000 kr fra komplett.no. Frist: 11. juni 2010

Utstilling på bibliotekmøtet

Kim A. Tallerås — 2010-03-16T11:56:32Z

NBFs spesialgruppe for IKT (SIKT) og Biblioteklaboratoriet samarbeider i år om en utstilling på Bibliotekmøtet på Hamar som utelukkende har til hensikt å spre det glade bibliotek-teknologiske budskap! Vi har intet produkt å selge, men ønsker å bidra med en enkel møteplass for dem som er interesserte i digitalt utviklingsarbeid på bibliotekfeltet, for eksempel knyttet til bibliotekatalogen, bibliotekenes nettsteder, e-bøker, bruk av sosiale teknologier eller kanskje til lagring og deling av metadata. Diskutér trender, del en god idé, møt potensielle samarbeidspartnere, luft en frustrasjon. Velkommen!

Bokelskere

Nils Pharo — 2009-11-19T13:04:34Z

Den siste uken har jeg brukt mye tid på nettstedet bokelskere.no, som ble startet opp av André Nesse og Tore Renberg for en stund siden, men ble tilgjengelig for folk flest for en knapp måned tilbake.

Hvis man ser bort fra den rent personlige gleden over å finne et nettsted der lesing, bøker og litteraturdiskusjoner står i fokus så er det lett å videre assosiere over hvordan en slik tjeneste kan kobles mot bibliotekenes litteraturformidling. Bokelskere har selv en løsning der man kan finne ut om "ditt" bibliotek har boka. Metadataene i bokelskere er hentet fra bokdatabasen, som eies av norske forlag samt Amazons baser.

Bokelskere har samme formål som LibraryThing, det vil si at lesere kan registrere hvilke bøker de har lest (og leser, ønsker seg mm), diskutere bøkene, kategorisere samt tagge (emneordsette) dem. Det vil si at man kan tenke seg at dersom disse dataene blir gjort tilgjengelig for gjenbruk av andre (som linked data eller via APIer) så kan man få et godt utgangspunkt for å lage lenge etterlengtede anbefalingstjenester, også for norske bøker. Det ønsker jeg meg til jul!

Datautveksling

Kim A. Tallerås — 2009-06-12T11:29:25Z

Biblioteklaboratoriet har i samarbeid med svenske LIBRIS og Stockholms Stadsbibliotek nylig avholdt en lærerik workshop i Stockholm.

Temaet var todelt. Første dag ga en innføring i fenomenet som ofte omtales som Internettevolusjonens neste steg: Tim Berner-Lees visjon om en «semantisk web». Andre dag drodlet vi rundt mulige plattformer for bibliotekteknologisk samarbeid på tvers av landegrenser, organisasjoner og eksisterende systemer.

En foreløpig oppsummering peker i retning av at (bibliotek)data må ansees som og brukes til mer enn kartlegging av fysiske samlinger: Som konkrete verktøy i en digital formidlingsprosess. Dette krever imidlertid at vi henter dataene ut av de lukkede siloene hvor de befinner seg i dag, og gjør dem allment tilgjengelige i fornuftige og brukbare formater. En realisering av den semantiske webben innebærer i praksis noe slikt, og gir oss samtidig konkrete verktøy til gjennomføringen.

Data

LIBRIS' konvertering av MARC-data til rdf-format, i henhold til prinsipper for Linked Data, viser at den semantiske webben er i ferd med å bevege seg fra et luftig idéplan til noe mer konkret og håndfast. Den semantiske webben kan løslig beskrives som en smartere web, hvor data fra ulike kilder lenkes sammen gjennom metadata, unike identifikasjonsmarkører og meningsfylte relasjoner basert på standardiserte formater som rdf, Dublin Core og SKOS.

Det handler grunnleggende sett om klassisk kunnskapsorganisasjon på webben, og slektskapet til bibliotekariske paradegrener som tesauruskonstruksjon, håndtering av metadata og autoritetsregistre, og ikke minst FRBR-filosofering, er åpenbar. Her er det bare å gripe ballen, slik LIBRIS nå på eksemplarisk vis gjør! (Og vi bibliotekarer som trodde vi var i ferd med å bli irrelevante...)

Foruten Martin Malmsten og Anders Söderbäcks presentasjon av nevnte LIBRIS-prosjekt, fikk vi første dag innledninger av «evangelist» Richard Wallis fra Talis, Mats Hernvall fra Københavns biblioteker og Asgeir Rekkavik fra Deichman og SUBLIMA-prosjektet.

Systemleverandøren Talis er et annet eksempel på at noe er i ferd med å skje. De har trappet ned satsningen på tradisjonelle biblioteksystem til fordel for en semantisk web-plattform som de selger tjenester på toppen av, blant annet til BBC`s nettsatsning og OCLC. Som en slags begrunnelse for denne trenden viste Wallis et utall eksempler på at den såkalte «neste-generasjons OPAC» stort sett er på plass, med fasetterte søkemuligheter, delvis FRBRisering og mash-ups med eksterne kilder. Nå står vi ovenfor nye utfordringer: Hvordan kan de store mengdene med data som bibliotekene sitter på utnyttes på en enda mer meningsfull og formidlende måte? Hvordan kan bibliotekene bidra til en smartere web gjennom å stille dataene sine til rådighet?

Mats Hernvall svarte på disse spørsmålene i sin presentasjon av «Ting»-prosjektet, som gjennomføres i samarbeid med Århus bibliotek. Her høstes bibliotekdata, Wikipedia-data, Google Books-data, brukergenererte data og you-name-it inn i en brønn (brønd.TING), hvor dataene indekseres og settes i relasjon til hverandre, og til slutt tilgjengeliggjøres gjennom ulike API´er (mellem.TING) til ulike presentasjonsmedier (præsentations.TING). En svært forfriskende idé som etter planen lanseres som et åpen kildekode-produkt allerede i september. Vi kan jo håpe at noen av våre egne systemleverandører lar seg friste av et deilig og inspirerende opphold i Danmark til høsten!

Til slutt viste Asgeir Rekkavik at det også skjer spennende ting i Norge på semantisk web-området i sin presentasjon av emneportalverktøyet SUBLIMA, hvis ferdigstillelse også ligger rett rundt hjørnet. SUBLIMA ble til etter at ABM mottak søknader om støtte til oppdatering fra emneportalene Detektor og SMIL og fant ut at det var en god idé å samordne løsningene på respektive ønsker. Heldigvis for oss andre som nå får servert et åpen kildekode-verktøy basert på morgendagens teknologi.

Utveksling

Andre dag av workshoppen dreide seg om mulige former for samarbeid. Problemet vi forsøkte å finne løsninger på ble beskrevet på følgende måte:

«Den teknologiske bibliotekutviklingen foregår ofte parallelt i ulike miljøer og ofte bak lukkede dører. Miljøene kan bestå i kommersielle og ikke-kommersielle systemleverandører, store (KB, Nasjonalbiblioteket), mellomstore (Stockholms Stadsbibliotek, Deichman) og små bibliotek, fag- og forskningsbibliotek, særmiljøer (Biblioteklaboratoriet, Öppna bibliotek), utdanninger m.m., og alt dette på tvers av landegrenser. I praksis løser man ofte de samme problemene innenfor områder hvor samarbeid og gjenbruk kunne gitt bedre og mer effektive løsninger.»

For å sette oss på sporet av praktiske løsningsforslag ga Daniel Anderson fra Stockholm Stadsbibliotek en presentasjon av prosjektet «Öppna bibliotek» (en åpen og sentralisert løsning for brukergenerert innhold), Nils Pharo presenterte Biblioteklaboratoriet, Magnus Enger Pode-prosjektet og Rurik Greenall prosjektet UBiT2010. Som en bonus fikk vi i tillegg, av Henrik Lindström fra LIBRIS, en grundig og inspirerende presentasjon av utviklingsprossessen frem mot det svenske samsøket «Sondera».

Etter presentasjonene gikk vi gruppvis til verks på oppdraget om å komme opp med et gjennomførbart samarbeidsprosjekt. Her kom det frem mange spennende idéer, hvorav i alle fall to vil følges opp helt konkret:
• Det vil jobbes imot å arrangere en større skandinavisk workshop i 2010; hvor prosjekter og erfaringer kan deles og diskuteres.
• Biblioteklaboratoriet vil forsøke å sette opp en norsk variant av prosjektet ”Öppna bibliotek”; en sentralisert database for brukerkommentarer og tagger knyttet til norske biblioteksamlinger.

Biblioteksystemer med åpen kildekode

Nils Pharo — 2009-05-26T11:52:26Z

Bilioteklaboratoriets arbeidsgruppe deltok 18. mai på den første konferansen om biblioteksystemer basert på åpen kildekode. Denne fant sted i London og var absolutt interessant for oss som kommer fra et land der det meste av slike systemer er proprietære.

Nå er presentasjonene fra konferansen lagt ut slik at andre også kan se dem.

Jeg synes det var svært mye interessant som kom fram på konferansen, de innleggene jeg personlig likte best var av Mike Taylor og Richar Wallis. Taylor, som jobber i Index Data, delte erfaringer fra 15 år med systemer basert på åpne kildekode som levebrød. Et av hans viktige poeng var påpekningen av at programvarefirmaer i stor grad tjener sine penger på brukerstøtte og service, ikke på lisensiering av programvare. En leverandør av åpen kildekode-programvare slipper også unna mange utgifter knyttet til kontroll og juridisk veiledning som er en forutsetning for å lisensiere proprietære programmer.

Richard Wallis kommer fra systemleverandøren Talis, men titulerte seg som "Technology Evangelist". Et spennende nytt produkt han presenterte var Juice, hvis formål er å gjøre det enkelt å legge på utvidelser til blant annet OPACer og enkelt gjøre det mulig å gjenbruke disse utvidelsene uavhengig av hvilken OPAC som ligger i bånn. Såvidt jeg forstår er det basert på enkel Javascript-kode som muliggjør sammensmelting ("mashup") av data fra andre kilder med de bibliografiske dataene i ens eget system. Wallis har også blogget om dette.