For utvikling av bibliotekdata og sosial teknologiTanker & nyheterAllmenningOm oss

Velkommen til laboratoriet! Tanker & nyheter:

Brukerskapte data + bibliotekdata = sant?

Invitasjon til workshop i regi av Biblioteklaboratoriet  

Webben har blitt sosial og bibliotekenes data er en del av webben. Er det dermed slik at bibliotekenes data er sosiale?

Enkelte bibliotektjenester gir i dag brukere anledning til å interagere med bibliografiske data i form av kommentarer og graderte tilbakemeldinger. Det finnes allikevel få eksempler på at slik interaksjon har bidratt til målbar suksess. Dette kan ha mange årsaker, tjenestenes størrelse/fragmentering og mulighetene til å oppnå en ”kritisk masse” kan være én av dem. Biblab har derfor fattet interesse for det svenske prosjektet Öppna bibliotek (ÖB) som har utarbeidet en sentralisert infrastruktur som samler brukerskapte data til bruk og gjenbruk på tvers av ulike tjenester. Stockholms stadsbibliotek, som står bak prosjektet, har vært svært imøtekommende og delt kildekoden og dokumentasjonen med Biblab, slik at vi har kunnet sette opp en testinstallasjon av systemet på våre egne servere.

Det vi lurer på nå, er om et slikt system kan bidra til en sosialisering av norske bibliotekdata? Om den tekniske og metadatamessige infrastrukturen ligger til rette for et sentralisert system a la ÖB her til lands? Og hva norske bibliotek egentlig ønsker seg av sosial interaksjon i sine kataloger?

Derfor inviterer vi til en uformell workshop hvor disse problemstillingene vil bli belyst gjennom korte presentasjoner, og hvor vi i felleskap diskuterer utfordringer og potensielle løsninger. I tillegg til at Biblab vil presentere sine erfaringer med ÖB, får vi besøk fra Stockholm, Nasjonalbiblioteket og Pode-prosjektet.

Workshoppen holdes på Høgskolen i Oslo, 18. Og 19. november. Deltagelse er gratis, men vi har begrenset med plass. Første mann til mølla med andre ord.

Påmelding kan sendes til post@biblab.no


Referanser
Biblioteklaboratoriet: www.biblab.no
Allmenningen: http://wiki.biblioteklaboratoriet.no/index.php/Norsk_versjon_av_Öppna_bibliotek
Öppna bibliotek: http://biblioteket.se/default.asp?id=14392
Pode: http://www.bibpode.no/
NB/Biblioteksøk: http://www.nb.no/nbdigital/bibsokblogg/
Kommentarer (0)  Permalink

Podeprosjektet

Podes logoI løpet av Biblioteklaboratoriets levetid har noen prosjekter knyttet til laboratoriet kommet og gått. Et av disse er Pode.

Pode har sitt utspring i vinnerbidraget i klassen ”Beste mashup-idé” fra Biblioteklaboratoriets konkurranse høsten 2007. Ideen ble i etterkant foredlet frem til en prosjektsøknad og delfinansiert av ABM-utvikling. Prosjektorganisasjonen er plassert på Deichmanske bibliotek. Biblioteklaboratoriet er referansegruppe for prosjektet.

Podeprosjektet utforsker hvilken tilgang bibliotekene har til egne katalogdata. Det ser på tilgangen til bibliotekenes bibliografiske data og mulighetene norske bibliotek har til å lage tjenester på toppen av disse for å presentere bibliotekkatalogen på nye - og kanskje mer spennende måter.

Det overordnede målet med Pode er å tilrettelegge for en bedre brukeropplevelse i bibliotekenes katalog på nett. Dette gjøres ved å gi brukerne relevant informasjon og merverdi gjennom å koble sammen data i egen bibliotekkatalog, samt å koble til relevant innhold fra andre kilder.

Prosjektet er nå inne i tredje fase og har Linked data og semantisk web som fokusområde. To norske forfattere og hele den flerspråklige faglitteratursamlingen ved Deichman skal konverteres til RDF og det skal lages tjenester på toppen av disse dataene. Du kan følge prosjektet fortløpende på Podes blogg

I fase 1 og 2 ble tilgjengeligheten til dataene undersøkt via de biblioteksspesifike protokollene z39.50 og SRU. Det ble laget to mashuper; Reiseplanleggeren og Musikkmashupen. De fleste norske bibliotek har z39.50-protokoll, men slett ikke alle. Den litt nyere protokollen SRU ble også prøvd ut, men siden det ikke er noen norske biblioteksystem som har denne protokollen, ble Koha installert.

I Koha er det svært enkelt å legge til innhold fra andre kilder på en ryddig måte. Dette er gjort synlig ved at Musikkmashupen og lenker til fulltekstartikler i JournalTOC har blitt integrert i Koha i såkalte "mashins".

For å jobbe med presentasjon av bibliotekkatalogen som helhet ble det fritt tilgjengelige indekserings og søkegrensesnittet VuFind installert.

Dagens bibliotekkataloger inneholder ingen relasjoner mellom forfatter, verk og ulike utgaver. Det er ikke rom for det i MARC-formatet. Som svar på den vanlige verdens relasjonsdatabaseteori har IFLA laget en konseptuell modell for bibliografiske data, den såkalte FRBR-modellen. Denne har Pode testet ut i samarbeid med Trond Aalberg ved NTNU som har laget et verktøy for å FRBRisere MARC-data etter et sett regler vi kan være med på å sette opp. Målet har vært å redusere trefflistene brukeren får ved å søke på en forfatter.

Arbeidet med mashupene, Koha, VuFind og FRBRisering har avdekket flere utfordringer knyttet til de bibliografiske dataene. Endringer i katalogiseringspraksis opp i gjennom årene, diskutabel kvalitet på inndaterte data fra de gamle katalogkortene, ulik tolkning av katalogiseringsreglene fra person til person og fra tiår til tiår - alt dette er med på å gjøre oppslag og søkeresultater i norske bibliotekkataloger svært varierende - både internt i en katalog og selvfølgelig også på tvers av de ulike bibliotekkatalogene.

Podeprosjektet har støtte fra ABM-utvikling ut 2010.

Ressurser
Kommentarer (1)  Permalink

Universell Bibliofil-ID?

I sitt Infobrev 2-2010 beskriver Bibliofil nyskapningen Bibliofil-ID. Denne IDen vil gjøre det mulig å realisere relasjoner som blant annet "vil kunne knytte sammen verk i forskjellige utgaver og på forskjellige materialtyper".

Veldig bra! De sviktende forutsetningene for å få til noe slikt har ikke bare ført til en del halvgode og eksperimentelle løsninger, men av den grunn også til stor frustrasjon blant dem som drømmer om å hente ut mer av det formidlings- og kunnskapspotensialet som ligger i møysommelig registrerte bibliotekdata. Man kommer et stykke på vei med bøkenes ISBN-nummer, men hva med personer, personers ulike roller, emneord, film og musikk, de ulike FRBR-nivåene osv. Tiden er overmoden for bedre løsninger på dette området, og når det dreier seg om relasjoner kommer man ikke utenom identifisering.

Bibliofils nyvinning er også tidsriktig, på grensen til trendy, sett i lys av oppmerksomheten relasjoner mellom data har blitt gjenstand for de siste par åra. Semantisk web og buzzfenomenet Linked data handler for eksempel grunnleggende sett om akkurat dette; å knytte data sammen på bakgrunn av unike IDer. Når det gjelder Linked data begrenser ambisjonen seg heller ikke bare til å løse interne problemer i én samling av data (i vår sammenheng for eksempel knyttet til FRBR-relasjoner og autoritetskontroll i en bibliotekkatalog). Det handler om å i det hele tatt bidra til en smartere web gjennom å "lenke" sammen identifiserbare data fra ulike datasamlinger, på et globalt nivå. Og ikke minst handler det om å gjøre disse dataene og lenkene tilgjengelige for tjenesteutviklere.

På bakgrunn av frustrasjon over dagens begrensende forutsetninger, blandet med en fascinasjon for ambisjonene som ligger til grunn for Linked data-initiativet er jeg spent på ambisjonsnivået til Bibliofil og deres ID. Bibliofil-IDen vil åpenbart bidra positivt til tjenester i Bibliofils eget Websøk, men vil øvrige systemleverandører, Nasjonalbiblioteket med sitt Biblioteksøk, Bokelskere.no og andre også kunne basere tjenester på dette ID-systemet? Hvis svaret er ja, er jo dette en veldig god og etterlengtet nyhet, som vil kunne bidra til et skikkelig løft hva angår litteraturformidlende nettjenester. Er svaret nei, så burde den norske biblioteksektoren kanskje diskutere om vi ikke er tjent med et ID-system som fungerer for alle?
Beslektede poster:
Datautveksling
Kommentarer (4)  Permalink

Datautveksling

Biblioteklaboratoriet har i samarbeid med svenske LIBRIS og Stockholms Stadsbibliotek nylig avholdt en lærerik workshop i Stockholm.

Temaet var todelt. Første dag ga en innføring i fenomenet som ofte omtales som Internettevolusjonens neste steg: Tim Berner-Lees visjon om en «semantisk web». Andre dag drodlet vi rundt mulige plattformer for bibliotekteknologisk samarbeid på tvers av landegrenser, organisasjoner og eksisterende systemer.

En foreløpig oppsummering peker i retning av at (bibliotek)data må ansees som og brukes til mer enn kartlegging av fysiske samlinger: Som konkrete verktøy i en digital formidlingsprosess. Dette krever imidlertid at vi henter dataene ut av de lukkede siloene hvor de befinner seg i dag, og gjør dem allment tilgjengelige i fornuftige og brukbare formater. En realisering av den semantiske webben innebærer i praksis noe slikt, og gir oss samtidig konkrete verktøy til gjennomføringen.

Data

LIBRIS' konvertering av MARC-data til rdf-format, i henhold til prinsipper for Linked Data, viser at den semantiske webben er i ferd med å bevege seg fra et luftig idéplan til noe mer konkret og håndfast. Den semantiske webben kan løslig beskrives som en smartere web, hvor data fra ulike kilder lenkes sammen gjennom metadata, unike identifikasjonsmarkører og meningsfylte relasjoner basert på standardiserte formater som rdf, Dublin Core og SKOS.



Det handler grunnleggende sett om klassisk kunnskapsorganisasjon på webben, og slektskapet til bibliotekariske paradegrener som tesauruskonstruksjon, håndtering av metadata og autoritetsregistre, og ikke minst FRBR-filosofering, er åpenbar. Her er det bare å gripe ballen, slik LIBRIS nå på eksemplarisk vis gjør! (Og vi bibliotekarer som trodde vi var i ferd med å bli irrelevante...)

Foruten Martin Malmsten og Anders Söderbäcks presentasjon av nevnte LIBRIS-prosjekt, fikk vi første dag innledninger av «evangelist» Richard Wallis fra Talis, Mats Hernvall fra Københavns biblioteker og Asgeir Rekkavik fra Deichman og SUBLIMA-prosjektet.

Systemleverandøren Talis er et annet eksempel på at noe er i ferd med å skje. De har trappet ned satsningen på tradisjonelle biblioteksystem til fordel for en semantisk web-plattform som de selger tjenester på toppen av, blant annet til BBC`s nettsatsning og OCLC. Som en slags begrunnelse for denne trenden viste Wallis et utall eksempler på at den såkalte «neste-generasjons OPAC» stort sett er på plass, med fasetterte søkemuligheter, delvis FRBRisering og mash-ups med eksterne kilder. Nå står vi ovenfor nye utfordringer: Hvordan kan de store mengdene med data som bibliotekene sitter på utnyttes på en enda mer meningsfull og formidlende måte? Hvordan kan bibliotekene bidra til en smartere web gjennom å stille dataene sine til rådighet?

Mats Hernvall svarte på disse spørsmålene i sin presentasjon av «Ting»-prosjektet, som gjennomføres i samarbeid med Århus bibliotek. Her høstes bibliotekdata, Wikipedia-data, Google Books-data, brukergenererte data og you-name-it inn i en brønn (brønd.TING), hvor dataene indekseres og settes i relasjon til hverandre, og til slutt tilgjengeliggjøres gjennom ulike API´er (mellem.TING) til ulike presentasjonsmedier (præsentations.TING). En svært forfriskende idé som etter planen lanseres som et åpen kildekode-produkt allerede i september. Vi kan jo håpe at noen av våre egne systemleverandører lar seg friste av et deilig og inspirerende opphold i Danmark til høsten!

Til slutt viste Asgeir Rekkavik at det også skjer spennende ting i Norge på semantisk web-området i sin presentasjon av emneportalverktøyet SUBLIMA, hvis ferdigstillelse også ligger rett rundt hjørnet. SUBLIMA ble til etter at ABM mottak søknader om støtte til oppdatering fra emneportalene Detektor og SMIL og fant ut at det var en god idé å samordne løsningene på respektive ønsker. Heldigvis for oss andre som nå får servert et åpen kildekode-verktøy basert på morgendagens teknologi.

Utveksling

Andre dag av workshoppen dreide seg om mulige former for samarbeid. Problemet vi forsøkte å finne løsninger på ble beskrevet på følgende måte:

«Den teknologiske bibliotekutviklingen foregår ofte parallelt i ulike miljøer og ofte bak lukkede dører. Miljøene kan bestå i kommersielle og ikke-kommersielle systemleverandører, store (KB, Nasjonalbiblioteket), mellomstore (Stockholms Stadsbibliotek, Deichman) og små bibliotek, fag- og forskningsbibliotek, særmiljøer (Biblioteklaboratoriet, Öppna bibliotek), utdanninger m.m., og alt dette på tvers av landegrenser. I praksis løser man ofte de samme problemene innenfor områder hvor samarbeid og gjenbruk kunne gitt bedre og mer effektive løsninger.»

For å sette oss på sporet av praktiske løsningsforslag ga Daniel Anderson fra Stockholm Stadsbibliotek en presentasjon av prosjektet «Öppna bibliotek» (en åpen og sentralisert løsning for brukergenerert innhold), Nils Pharo presenterte Biblioteklaboratoriet, Magnus Enger Pode-prosjektet og Rurik Greenall prosjektet UBiT2010. Som en bonus fikk vi i tillegg, av Henrik Lindström fra LIBRIS, en grundig og inspirerende presentasjon av utviklingsprossessen frem mot det svenske samsøket «Sondera».

Etter presentasjonene gikk vi gruppvis til verks på oppdraget om å komme opp med et gjennomførbart samarbeidsprosjekt. Her kom det frem mange spennende idéer, hvorav i alle fall to vil følges opp helt konkret:
•    Det vil jobbes imot å arrangere en større skandinavisk workshop i 2010; hvor prosjekter og erfaringer kan deles og diskuteres.
•    Biblioteklaboratoriet vil forsøke å sette opp en norsk variant av prosjektet ”Öppna bibliotek”; en sentralisert database for brukerkommentarer og tagger knyttet til norske biblioteksamlinger.


Beslektede poster:
Universell Bibliofil-ID?
En liten oppsummering
Mashup i praksis: Pensumhjelpen
Workshop-program
Biblioteklaboratoriets Workshop #2
Kommentarer (2)  Permalink

Biblioteksystemer med åpen kildekode

Bilioteklaboratoriets arbeidsgruppe deltok 18. mai på den første konferansen om biblioteksystemer basert på åpen kildekode. Denne fant sted i London og var absolutt interessant for oss som kommer fra et land der det meste av slike systemer er proprietære.

Nå er presentasjonene fra konferansen lagt ut slik at andre også kan se dem.

Jeg synes det var svært mye interessant som kom fram på konferansen, de innleggene jeg personlig likte best var av Mike Taylor og Richar Wallis. Taylor, som jobber i Index Data, delte erfaringer fra 15 år med systemer basert på åpne kildekode som levebrød. Et av hans viktige poeng var påpekningen av at programvarefirmaer i stor grad tjener sine penger på brukerstøtte og service, ikke på lisensiering av programvare. En leverandør av åpen kildekode-programvare slipper også unna mange utgifter knyttet til kontroll og juridisk veiledning som er en forutsetning for å lisensiere proprietære programmer.

Richard Wallis kommer fra systemleverandøren Talis, men titulerte seg som "Technology Evangelist". Et spennende nytt produkt han presenterte var Juice, hvis formål er å gjøre det enkelt å legge på utvidelser til blant annet OPACer og enkelt gjøre det mulig å gjenbruke disse utvidelsene uavhengig av hvilken OPAC som ligger i bånn. Såvidt jeg forstår er det basert på enkel Javascript-kode som muliggjør sammensmelting ("mashup") av data fra andre kilder med de bibliografiske dataene i ens eget system. Wallis har også blogget om dette.
Kommentarer (0)  Permalink

Mens vi venter på Biblioteksøk...

Hvorfor finnes det ikke et godt nettsted - en helhetlig digital inngang - til den norske biblioteksektoren

...hvor brukeren kan søke i bibliotekenes samlede ressurser av fysiske og digitale dokumenter, samt i annen relevant informasjon knyttet til samlingene...

...som er en naturlig og oppsiktsvekkende god inngangsport til den norske kulturarven...

...hvor brukeren kan begrense søk eller trefflister etter ulike fasetter, deriblant etter geografisk beholdning...

...hvor nasjonale tjenester som Biblioteksvar, Ønskebok og NORA kan promoteres og kanskje kobles opp mot søketjenesten...

...hvor trefflistene relevansrangeres etter fornuftige og brukergenererte kriterier...

...hvor brukeren ved få eller ingen treff får anbefalinger og vises til informasjon som er relatert til søkekriteriet...

...hvor design og informasjonsarkitektur imponerer og samsvarer med noe som brukerne er vant med fra sin daglige ferdsel på nettet, og i tillegg tilfredsstiller sentrale krav i forhold til tilgjengelighet og bruk av standarder...

...hvor katalogposter kobles til og integrerer innhold fra nettleksikon, eksterne musikk-, film- og litteraturtjenester, blogger og aviser (for eksempel anmeldelser)...

...hvor man kan søke i skannende fulltekster og metadata samtidig...

...hvor det i størst mulig grad gis tilgang til den delen av kulturarven som har falt i det fri, eller som er lisensiert på en måte som gir tilsvarende opphavsrettslige muligheter for bruk...

...hvor man kan laste ned fulltekst, lydopptak og (levende) bilder når slikt er tilgjengelig...

...hvor man kan bla i et utvalg av sider, høre et utdrag lyd eller se noen sekunder med levende bilder der hvor åndsverksloven ikke tillater full tilgang...

...som har en utlånstjeneste for e-bøker (per fil)...

...hvor brukerne gis mulighet til å reservere og bestille (fysisk) materiale til ønsket bibliotek...

...hvor brukerne får tilgang til og kan administrere sine lån, reserveringer, gebyr, fjernlån osv...

...hvor brukere og bibliotekarer kan beskrive, kommentere og diskutere dokumenter fra samlingene...

...hvor brukerne kan tilpasse nettstedets tjenester og fremtoning etter behov...

...som anbefaler brukeren dokumenter og informasjon basert på hva "lignende" brukere har anbefalt...

...hvor bibliografiske data baserer seg på kvalitetskatalogisering fra sentrale instanser...

...hvor det tilbys en variasjon av RSS-strømmer til innholdet på nettstedet og i katalogen...

...hvor det  er implementert åpne APIer og protokoller for utveksling av data slik at bibliotek og andre kan bygge tilpassede tjenester på toppen av samlingene, eller integrere søk, trefflister og annen funksjonalitet fra den sentrale tjenesten i sitt eget nettsted eller i sin egen katalog...

...hvor det etableres solide og åpne autoritetsregistre i forhold til verk, manifestasjoner, opphav og emneord...

...hvor det er mulig å inndele søk og trefflister etter verk, ulike uttrykk av et verk, ulike manifestasjoner av et verk og faktiske eksemplarer av et verk (FRBR)...

...hvor bibliotek som ønsker det kan få en egen side på nettstedet som sin fungerende "hjemmeside", for eksempel som et alternativ til en bortgjemt og lite fleksibel plassering på respektive kommuners nettsteder...

...hvor brukerne kan ledes til informasjon om og fra sitt lokale eller foretrukne bibliotek enten i form av en lenke til et gitt biblioteks eget nettsted, eller i form av et gitt biblioteks integrerte side...

...hvor brukeren enkelt kan generere og plukke opp referanser til sitt referansehåndteringssystem...

...hvor Dewey og andre klassifikasjonssystem tas i bruk til mer enn hylleoppstilling, for eksempel gjennom mappinger til emneordsregistre og brukergenererte beskrivelser...

...hvor utviklingen av nye tjenester diskuteres åpent i biblioteksektoren ved hjelp av egnede kommunikasjonsverktøy som informasjonsblogger, wikier, konferanser, arbeidsverksteder og utviklingssandkasser...

...hvor teknologien og utviklingen dokumenteres kontinuerlig i åpne og tilgjengelige kanaler, både på et teknisk og og på et "leselig" nivå for glade amatører, slik at tjenester og funksjonalitet kan gjenbrukes, og slik at bibliotekteknologisk kompetanse ikke lukkes inne i utviklermiljøene?

Er det fordi det ikke er mulig? Er det fordi det vil koste for mye? Er det fordi dette er en dårlig idé? Er det fordi biblioteksektoren består av institusjoner og kommersielle aktører med egne og andre interesser som eventuelt står i veien for en slik enhetlig tjeneste? Er det fordi biblioteksektoren anser at dagens representasjon på nettet møter brukerens behov og bibliotekenes samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte?

Med vennlig og undrende hilsen
Biblioteklaboratoriet med venner
Kommentarer (1)  Permalink

Kravspesifikasjon 2.0

Omtrentlig 10 år etter at bibliotek.dk og bibliotek.se ble etablert i våre naboland ser det endelig ut til det skal lanseres en sentralisert tjeneste mot Norges bibliotekkataloger. ABM-utvikling og Nasjonalbibliotekets prosjekt Biblioteksøk er inne i sin andre fase - utviklingen av en pilot - som etter planen skal munne ut i en tredje fase og arbeid med en 1. lansering i 2010. Rapporten fra den første fasen som ble avsluttet i sommer er spennende lesning, kanskje særlig vedleggene som blant annet angir et sett av funksjonelle og tekniske kravspesifikasjoner. Spesifikasjonene tar innover seg og krever mye av den moderne funksjonaliteten som allerede eksisterer i samsøktjenester som bibliotek.dk og Worldcat, i et biblioteksystem som Koha og i søkesystemer som VuFind og Summa. Sistnevnte system, hvis kildekode nylig er tilgjengeliggjort, vurderes også som teknisk plattform for Biblioteksøk. Det lover bra!

Samtidig er det naturlig nok en del funksjonalitet og tekniske løsninger som ikke nevnes i disse spesifikasjonene, og en del av den planlagte funksjonaliteten har like naturlig fått en lav prioritet. Prosjektet skal tross alt gjennomføres og må prioritere. Det betyr allikevel ikke at brukere og bibliotekarer som har nedlagt adskillig tid både på utsiden og innsiden av dagens kataloger ikke bør ønske seg full pakke. I alle fall bør vi formidle i klare ordelag hva det er vi ønsker oss basert på egne og lange erfaringer; funksjoner som kanskje ikke inngår i Biblioteksøks kravspesifikasjon eller funksjoner fra denne som vi vil understreke at er viktige å få på plass så fort som mulig. Eller kanskje funksjoner vi ønsker oss i  eksisterende biblioteksystemer.

I rapportens hoveddel påpekes det da også at Biblioteksøk er avhengig av å etablere en god dialog med beslutningstakere ute i bibliotekene. Det ønsker vi nå å bidra til i Biblioteklaboratoriet ved å utarbeide en slags kravspesifikasjon 2.0, et sett av brukergenererte krav og ønsker. Vi har opprettet en side i allmenning (wikien) vår hvor alle er velkomne til å dele sine erfaringer med dagens kataloger i form av å uttrykke krav og ønsker for en fremtidig katalog. Slik håper vi ikke bare å bidra til å gi Biblioteksøk, men også de tradisjonelle systemleverandørene en pekepinn på hvor landet bør ligge.

Dette er dermed en oppfordring til å ta en tur til allmenningen for å bidra til en bred og generell kravspesifikasjon til en moderne bibliotekkatalog.
Kommentarer (0)  Permalink

En liten oppsummering

19. og 20. juni gikk Biblioteklaboratoriets andre workshop av stabelen. Vi var nærmere 40 deltagere som over to dager fikk servert engasjerte og ikke minst engasjerende innledninger, og som jobbet gruppevis med ulike oppgaver. Det ble også tid til middag og sosiale utskeielser.

Workshoppen var denne gangen konsentrert rundt et nytt prosjekt hvor Biblioteklaboratoriet fungerer som referansegruppe. Prosjektet går ut på å lage en løsning for et grensesnitt hvor man kan koble bibliotekdata med data fra andre kilder - såkalte mash-ups. Workshoppen ønsket derfor å undersøke slike datakilder og ulike utgangspunkt for et grensesnitt. Vi ønsket også å kartlegge aspekter ved eksisterende løsninger som ikke er ønskelige i en ny løsning. Dette resulterte i at to grupper installerte og undersøkte metasøkesystemene VuFind og LibraryFind. Et par grupper undersøkte og dokumenterte aktuelle datakilder (Her konsentrerte den ene gruppa seg særskilt om Wikipedia.) Og én gruppe dokumenterte svakheter ved eksisterende løsninger basert på idéen om å på sikt utvikle en Bad Librarianship Calendar inspiriert av Netlife Researchs Bad Usability Calendar. Fruktene fra dette arbeidet er dokumentert ulike steder i Biblioteklaboratoriets allmenning.

Som inspirasjon til arbeidet begynte begge workshop-dager med et par innledninger. Den første dagen presenterte prosjektleder Anne-Karine Sandberg mash-up-prosjektet nevnt ovenfor, etterfulgt av Tor Arne Dahl med en innledning om web services (pdf). Dag to diskuterte Unni Knutsen NORMARC versus MARC21 (pdf), og Trond Aalberg presenterte ulike problemstillinger knyttet til FRBRisering av bibliotekdata. Innledningene ble fulgt opp av spennende og fruktbare diskusjoner. De tilstedeværende fikk også en liten bonus fra ABM-utvikling som kort informerte om status for sitt såkalte felles søke- og lånetjeneste-prosjekt.

Workshoppen var i det hele tatt en lærerik affære! Takk til de som deltok og velkommen neste gang til alle som ivrer for den bibliotek-teknologiske utviklingen.

Og selvsagt, god sommer!
Beslektede poster:
Datautveksling
Mashup i praksis: Pensumhjelpen
Workshop-program
Biblioteklaboratoriets Workshop #2
Biblioteklaboratoriets workshop has happened
Kommentarer (0)  Permalink

Koha 3.0.0! På norsk!!

1. påskedag kunne lanseringsansvarlig Joshua Ferraro stolt annonsere at beta-versjonen av det fri programvarebaserte biblioteksystemet Koha 3.0.0 var tilgjenglig for nedlastning. Det var en beskjed mange har ventet lenge på. Undertegnede har lurt på hvordan alle de nye funksjonene, og ikke minst integrasjonen av søkesystemet Zebra fra danske Indexdata, fungerer i praksis. Andre har ventet på konteksten til sine egne oversettelser.

Thomas Gramstad og Axel Bojer som for tiden jobber med en bokmålsoversettelse av den nye Koha-versjonen og Unni Knutsen og Marit Kristine Ådland som jobber med en tilsvarende oversettelse til nynorsk tilhører de sistnevnte av forventningsfulle fri programvare- og biblioteksystementusiaster. Biblioteklaboratoriet benyttet sjansen til en liten samtale om det pågående oversettelsesarbeidet når denne gjengen var samlet til et språkvaskmøte på Høgskolen i Oslo.


F.v. Axel Bojer, Thomas Gramstad, Unni Knutsen og
Marit Kristine Ådland at work

Hvor langt er dere kommet? Er det lenge før vi får tilgang på Koha i norske språkdrakter?


A.B.: Vi er ferdige med den første grunnoversettelsen, og holder på med en siste vask som vi håper på å komme langt med i dag. Grunnoversettelsen vil komme med i den nye og stabile 3.0-versjonen, men vi er usikre på om vi rekker å få med den vaskede versjonen.

U.K.: Programvaren utvikler seg jo kontinuerlig, og ulike brukere vil benytte seg av ulike deler av programmet. Slik sett er oversettelsen et pågående arbeid som også de som installerer og bruker Koha vil ta del i.

Hva er de største utfordringene?

U.K.: Vi har foreløpig jobbet litt sånn i løse lufta, uten tilgang på den aktuelle 3.0.0-versjonen da denne har vært under utvikling samtidig som vi har oversatt. Vi har med andre ord oversatt strenger av tekst, som vi til dels ikke har kjent konteksten til. Nå som beta-versjon har kommet blir det en del av vaskejobben å sjekke om vi har truffet i forhold til faktisk bruk av de oversatte strengene.

A.B.: Å oversette fra engelsk til norsk innebærer også en del problemstillinger knyttet til tolkningen av tvetydige engelske ord, som i mange tilfeller kan være både substantiv og verb, altså bety både en aktivitet eller en gjenstand.

U.K.: Begrepet issue, som er en gjenganger i Koha, kan for eksempel vise til både et hefte, et utlån eller en utgave.

Dere har jo litt ulik bakgrunn. Noen av dere er datafolk, mens andre har bibliotekfaglig bakgrunn. Jeg antar at denne rollebesetningen er heldig i forhold til å løse slike oversettelsesmessige problemstillinger?

A.B.: Jeg er jo datamann med oversettelseserfaring fra blant annet OpenOffice og kan bidra med det jeg kan om oversettelse av programvare og en teknisk begrepssfære. Det heter for eksempel e-post og ikke e-mail …

U.K.: Når vi jobber med den nynorske versjonen, baserer vi oss først og fremst på den engelske originalen, men skjelner samtidig til bokmålsarbeidet. Slik kvalitetssjekker vi hverandres oversettelser. Vi bibliotekarer har jo stort sett greie på den bibliotekfaglige begrepssfæren, og kan korrigere i forhold til det.

A.B.: Det er uansett sunt med ferske øyne i oversettelsesarbeidet, man blir fort blind, og det er ikke alltid at det er det man tenker at står skrevet som faktisk gjør det.

Hvor mange strenger har dere oversatt?

A:B.: Publikumskatalogen (OPAC`en) består av 1000 strenger og internsystemet av 6400 strenger. Av disse er 800 knyttet til UNIMARC-formatet som vi ikke har oversatt da UNIMARC ikke er en benyttet standard i Norge, og dessuten fordi mange av dem foreligger på fransk.

M.K.Å.: En streng kan være på alt fra ett ord til en forklaringstekst over flere setninger.

Hvilket inntrykk har dere fått av den nye Koha-versjonen?

U.K.: Etter at vi fikk beta-versjonen har jeg jobba litt med systempreferansene og fått litt innblikk i den nye funksjonaliteten. Det virker på meg som om Koha nå har veldig mye av det vi etterlyser i norske kataloger; blant annet en FRBR-aktig presentasjonsmulighet, emnesky, relevansrangering av trefflister, "2.0"-sentrering rundt brukeren som aktivt kan utvikle søkene sine og administrere sine egne lån, samt støtte for z39.50-, SRU- og OAI-PMH-protokollene. Det virker i det hele tatt veldig lovende og skal bli spennende å utforske videre.

På den norske Koha-lista har det vært litt diskusjon om hva som skal til for at Koha kan bli tatt i bruk i Norge, noen hevder blant annet at det må på plass en form for teknisk kompetanse og infrastruktur. Er det slike baktanker dere har når dere nå oversetter Koha?

A.B.: For min del handler det først og fremst om å sørge for åpenhet og frihet ved å muliggjøre bruk av fri programvare. De praktiske følgende innebærer jo også at mindre institusjoner, som skoler, som har bruk for et biblioteksystem nå kan få et rimelig tilbud. De som tar i bruk fri programvare med tilgjengelig kildekode er heller ikke prisgitt en leverandørs nykker, men står fritt til å utvikle selv eller å få andre til å gjøre det, og da samtidig som man deler sine egne bearbeidelser og forbedringer med andre. Samarbeid er til det beste for oss alle.

T.G.: Koha gir lokalt selvstyre fordi bibliotekarene selv kan endre og tilpasse programvaren (eller få noen til å gjøre det) som man ønsker. Den friheten mangler i produsenteid programvare. Bibliotekene og fri programvare har samme kjerneverdier og målsetninger. Det er derfor en naturlig match.

U.K.: Det handler også om interessen for en god sluttbrukerløsning. Med den nye versjonen av Koha kan det virke som om vi får en langt bedre løsning enn det som per dags dato foreligger i Norge.


Koha og mulighetsbetingelsene for Koha i Norge diskuteres som nevnt over på den norske Koha-epostlista. Hvis du ikke allerede er medlem av denne lista kan du melde deg på her.

EDIT, 28. juni: 6. juni ble det avholdt et KOHA-seminar på Sjøkrigsskolen i Bergen. Her ga Magnus Enger en generell introduksjon til KOHA, og Unni Knutsen presenterte arbeidet med oversettelsen.
Beslektede poster:
Manifest
En åpen husholdning
Kommentarer (0)  Permalink

Bad Librarianship Calendar 2009?

Det norske firmaet Netlife Research har sendt meg 2008-utgaven av sin Bad Usability Calendar. Denne morsomme kalenderen har blitt laget årlig siden 2005, og har vært parallellpublisert på forskjellige språk – blant annet engelsk – fra året etter. Hver av årets 12 måneder illustreres med eksempler på dårlig brukskvalitet på web, eller bad usability på engelsk.

Årets kalender har mange Web 2.0-eksempler, blant annet et lite «Not in beta»-merke på toppen. Her er det advarsler mot ubegrensede personaliseringsmuligheter i februar (der brukeren kan bygge sin egen kalender), YouTube-video for april, overdreven datadeling i november, og stjeling av Facebook-idéer i desember. Dessuten er juni måned et spark til den enkle og kanskje kjedelige utformingen som Jakob Nielsen har valgt på sitt markante nettsted useit.com.

Da jeg diskuterte kalenderen med kolleger i dag, kom det opp en idé om å lage en slik kalender med eksempler på bad librarianship – kanskje forstått som bibliotektjenester som ikke kommuniserer med publikum  – for 2009. Vi kommer til å ta denne tanken videre i Biblioteklaboratoriet, men har du allerede nå noen forslag til hva en slik kalender kan inneholde? Vi ville sette pris på om du kunne dele dem med oss ved å legge inn en kommentar til dette innlegget. Takk!
Kommentarer (3)  Permalink
Next1-10/16

2007-11-08 13.46

Powered by Flux CMS