Velkommen til laboratoriet! Tanker & nyheter:
Mens vi venter på Biblioteksøk...
...hvor brukeren kan søke i bibliotekenes samlede ressurser av fysiske og digitale dokumenter, samt i annen relevant informasjon knyttet til samlingene...
...som er en naturlig og oppsiktsvekkende god inngangsport til den norske kulturarven...
...hvor brukeren kan begrense søk eller trefflister etter ulike fasetter, deriblant etter geografisk beholdning...
...hvor nasjonale tjenester som Biblioteksvar, Ønskebok og NORA kan promoteres og kanskje kobles opp mot søketjenesten...
...hvor trefflistene relevansrangeres etter fornuftige og brukergenererte kriterier...
...hvor brukeren ved få eller ingen treff får anbefalinger og vises til informasjon som er relatert til søkekriteriet...
...hvor design og informasjonsarkitektur imponerer og samsvarer med noe som brukerne er vant med fra sin daglige ferdsel på nettet, og i tillegg tilfredsstiller sentrale krav i forhold til tilgjengelighet og bruk av standarder...
...hvor katalogposter kobles til og integrerer innhold fra nettleksikon, eksterne musikk-, film- og litteraturtjenester, blogger og aviser (for eksempel anmeldelser)...
...hvor man kan søke i skannende fulltekster og metadata samtidig...
...hvor det i størst mulig grad gis tilgang til den delen av kulturarven som har falt i det fri, eller som er lisensiert på en måte som gir tilsvarende opphavsrettslige muligheter for bruk...
...hvor man kan laste ned fulltekst, lydopptak og (levende) bilder når slikt er tilgjengelig...
...hvor man kan bla i et utvalg av sider, høre et utdrag lyd eller se noen sekunder med levende bilder der hvor åndsverksloven ikke tillater full tilgang...
...som har en utlånstjeneste for e-bøker (per fil)...
...hvor brukerne gis mulighet til å reservere og bestille (fysisk) materiale til ønsket bibliotek...
...hvor brukerne får tilgang til og kan administrere sine lån, reserveringer, gebyr, fjernlån osv...
...hvor brukere og bibliotekarer kan beskrive, kommentere og diskutere dokumenter fra samlingene...
...hvor brukerne kan tilpasse nettstedets tjenester og fremtoning etter behov...
...som anbefaler brukeren dokumenter og informasjon basert på hva "lignende" brukere har anbefalt...
...hvor bibliografiske data baserer seg på kvalitetskatalogisering fra sentrale instanser...
...hvor det tilbys en variasjon av RSS-strømmer til innholdet på nettstedet og i katalogen...
...hvor det er implementert åpne APIer og protokoller for utveksling av data slik at bibliotek og andre kan bygge tilpassede tjenester på toppen av samlingene, eller integrere søk, trefflister og annen funksjonalitet fra den sentrale tjenesten i sitt eget nettsted eller i sin egen katalog...
...hvor det etableres solide og åpne autoritetsregistre i forhold til verk, manifestasjoner, opphav og emneord...
...hvor det er mulig å inndele søk og trefflister etter verk, ulike uttrykk av et verk, ulike manifestasjoner av et verk og faktiske eksemplarer av et verk (FRBR)...
...hvor bibliotek som ønsker det kan få en egen side på nettstedet som sin fungerende "hjemmeside", for eksempel som et alternativ til en bortgjemt og lite fleksibel plassering på respektive kommuners nettsteder...
...hvor brukerne kan ledes til informasjon om og fra sitt lokale eller foretrukne bibliotek enten i form av en lenke til et gitt biblioteks eget nettsted, eller i form av et gitt biblioteks integrerte side...
...hvor brukeren enkelt kan generere og plukke opp referanser til sitt referansehåndteringssystem...
...hvor Dewey og andre klassifikasjonssystem tas i bruk til mer enn hylleoppstilling, for eksempel gjennom mappinger til emneordsregistre og brukergenererte beskrivelser...
...hvor utviklingen av nye tjenester diskuteres åpent i biblioteksektoren ved hjelp av egnede kommunikasjonsverktøy som informasjonsblogger, wikier, konferanser, arbeidsverksteder og utviklingssandkasser...
...hvor teknologien og utviklingen dokumenteres kontinuerlig i åpne og tilgjengelige kanaler, både på et teknisk og og på et "leselig" nivå for glade amatører, slik at tjenester og funksjonalitet kan gjenbrukes, og slik at bibliotekteknologisk kompetanse ikke lukkes inne i utviklermiljøene?
Er det fordi det ikke er mulig? Er det fordi det vil koste for mye? Er det fordi dette er en dårlig idé? Er det fordi biblioteksektoren består av institusjoner og kommersielle aktører med egne og andre interesser som eventuelt står i veien for en slik enhetlig tjeneste? Er det fordi biblioteksektoren anser at dagens representasjon på nettet møter brukerens behov og bibliotekenes samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte?
Med vennlig og undrende hilsen
Biblioteklaboratoriet med venner
Godt nytt år!
Vi går inn i Biblioteklaboratoriets tredje år. I fjor gjennomførte vi en workshop som vi fikk gode tilbakemeldinger på og vi har vært med på initieringen av Pode-prosjektet ved Deichman, der vi fungerer som referansegruppe. Vi har holdt en rekke styremøter, hvorav det siste også hadde internasjonale innslag - vi hadde Daniel Andersson og Oskar Andersson Laurin fra Stockholms stadsbibliotek og Mads Villadsen fra Statsbiblioteket i Danmark på besøk. Det var svært nyttig for oss å lære mer om likhetene og forskjellene på situasjonen i Skandinavia. Vi hørte om intitiativet Öppna biblioteket i Sverige og Summa, som er en søkemotor (med åpen kildekode) for samtidig søk i flere datakilder.
I 2009 håper vi på å fortsette det skandinaviske samarbeidet, kanskje ved å ha en felles workshop. Uansett håper jeg at det blir fortsatt vekst i allmenningen vår og vil takker alle bidragsyterne for innsatsen. Biblioteklaboratoriet er et kollektivt arbeid!
En liten oppsummering
Workshoppen var denne gangen konsentrert rundt et nytt prosjekt hvor Biblioteklaboratoriet fungerer som referansegruppe. Prosjektet går ut på å lage en løsning for et grensesnitt hvor man kan koble bibliotekdata med data fra andre kilder - såkalte mash-ups. Workshoppen ønsket derfor å undersøke slike datakilder og ulike utgangspunkt for et grensesnitt. Vi ønsket også å kartlegge aspekter ved eksisterende løsninger som ikke er ønskelige i en ny løsning. Dette resulterte i at to grupper installerte og undersøkte metasøkesystemene VuFind og LibraryFind. Et par grupper undersøkte og dokumenterte aktuelle datakilder (Her konsentrerte den ene gruppa seg særskilt om Wikipedia.) Og én gruppe dokumenterte svakheter ved eksisterende løsninger basert på idéen om å på sikt utvikle en Bad Librarianship Calendar inspiriert av Netlife Researchs Bad Usability Calendar. Fruktene fra dette arbeidet er dokumentert ulike steder i Biblioteklaboratoriets allmenning.
Som inspirasjon til arbeidet begynte begge workshop-dager med et par innledninger. Den første dagen presenterte prosjektleder Anne-Karine Sandberg mash-up-prosjektet nevnt ovenfor, etterfulgt av Tor Arne Dahl med en innledning om web services (pdf). Dag to diskuterte Unni Knutsen NORMARC versus MARC21 (pdf), og Trond Aalberg presenterte ulike problemstillinger knyttet til FRBRisering av bibliotekdata. Innledningene ble fulgt opp av spennende og fruktbare diskusjoner. De tilstedeværende fikk også en liten bonus fra ABM-utvikling som kort informerte om status for sitt såkalte felles søke- og lånetjeneste-prosjekt.
Workshoppen var i det hele tatt en lærerik affære! Takk til de som deltok og velkommen neste gang til alle som ivrer for den bibliotek-teknologiske utviklingen.
Og selvsagt, god sommer!
Workshop-program
Torsdag 19. juni
10.00 Åpning ved Nils Pharo
10.15 Introduksjon av mash-up-prosjekt ved Anne Karine Sandberg
11.15 Web services ved Tor Arne Dahl
12.00 Introduksjon til arbeidsform og -grupper på workshopen
12.30 Lunsj
13.30-19.00 Workshop (med pauseinnslag)
19.30 Middag
Fredag 20. juni
09.00 NORMARC vs. MARC21 ved Unni Knutsen
10.00 FRBRisering av bibliotekdata ved Trond Aalberg
11.00 Workshop
12.00 Lunsj
13.00 Workshop
14.30 Oppsummering
PS. Lunsj er inkludert i påmeldingsavgiften. Biblioteklaboratoriet spanderer middag på deltakerne torsdag. Velkommen.
Biblioteklaboratoriets Workshop #2
Når det stilles spørsmål om hva som egentlig er bibliotekarers og bibliotekets rolle i vår nettbaserte samtid, er svaret ofte at også brukere på jakt etter kvalitet i søppelberget av digital informasjon trenger veiledning og systematisering. Kanskje mer enn noen gang før.
I teorien høres dette fornuftig ut. I praksis må vi vel innrømme at det er et stykke igjen til at både bibliotekaren og biblioteket fungerer skikkelig godt på nettet. Utgangpunktet er bra, men egnede verktøy og tilhørende kompetanse må utvikles kontinuerlig. Ofte er bibliotekaren prisgitt rigide datasystemer som ikke kan tilby samme brukskvalitet som tilsvarende kommersielle tjenester som er gratis for sluttbrukerne. Biblioteklaboratoriet inviterer derfor alle som vil ta skjeen i egen hånd og ivrer for en bibliotek-teknologisk utviking til workshop og dugnad.
ABM-utvikling har gitt økonomisk støtte til å videreutvikle vinnerbidraget fra fjorårets mash-up-konkurranse i Biblioteklaboratoriets regi. I dette prosjektet skal det utvikles en pilot for et grensesnitt som i større grad enn dagens online-kataloger gir brukeren anledning til å «sluttføre en transaksjon» i det digitale biblioteket. Tanken er at brukeren ikke bare skal ledes til metadata som beskriver bibliotekets fysiske samling, men også til annen informasjon som kan knyttes til samlingenes innhold. Dette skal blant annet muliggjøres gjennom å koble – eller «mashe opp» om man vil – bibliotekdata med innhold fra eksterne leverandører av innhold. Tenk film, musikk, Wikipedia etc.
Biblioteklaboratoriet fungerer som referansegruppe i dette prosjektet, der kildekoden skal gjøres åpen og tilgjengelig for allmenn bruk og utvikling. Vi ønsker derfor, blant annet gjennom denne workshoppen, å invitere bibliotekmiljøet til å bidra med innsikt og erfaring som kan komme alle til gode. For å kunne gjennomføre prosjektet trengs blant annet større innsikt i hvilke teknologier som foreligger, og i hvordan man kan gjøre nytte av dem. Workshoppens hovedanliggende vil være å dokumentere og samle slik innsikt i vår allerede godt etablerte wiki, Allmenningen.
Under workshoppen vil deltakerne gruppevis få anledning til sette opp og undersøke søkesystemer som VUFind, Summa og LibraryFind. Vi skal undersøke ulike API-er og Web Services fra eksterne datakilder som for eksempel Bokkilden, LibraryThing og Wikipedia, og vil også forsøke å kartlegge hvilke tjenester dagens biblioteksystemer tilbyr for utveksling av bibliotekdata.
I tillegg til at det ferske (og foreløpig navnløse – kom gjerne med forslag til navn!) mash-up-prosjektet vil bli gitt en nærmere presentasjon, vil det også holdes mer generelle innledninger om fagaktuelle problemstillinger som NORMARC versus MARC21, Web Services, FRBRisering av bibliotekdata etc.
Forrige workshop viste et stort behov for å samles og prate om disse tingene. Her byr det seg altså en mulighet til å gjøre akkurat det, for læring og utveksling av erfaring. Og det hele blir selvsagt moro og sosialt, med middag og forfriskninger på kveldstid. Med andre ord: Noe bortimot en perfekt start på sommeren!
Alle er hjertelig velkomne, men – OBS OBS – her er det begrenset med plasser.
(Det vil snart foreligge et utfyllende program.)
Tid: 19. og 20. juni
Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs og konferansesenteret
Pris: 500 kroner
Påmelding: kurs@jbi.hio.no
Påmeldingsfrist: 6. juni
Med vennlig hilsen
Biblioteklaboratoriet
Aktuelle lenker:
Takk til Rigmor og velkommen til Jannicke
Koha 3.0.0! På norsk!!
Thomas Gramstad og Axel Bojer som for tiden jobber med en bokmålsoversettelse av den nye Koha-versjonen og Unni Knutsen og Marit Kristine Ådland som jobber med en tilsvarende oversettelse til nynorsk tilhører de sistnevnte av forventningsfulle fri programvare- og biblioteksystementusiaster. Biblioteklaboratoriet benyttet sjansen til en liten samtale om det pågående oversettelsesarbeidet når denne gjengen var samlet til et språkvaskmøte på Høgskolen i Oslo.
Marit Kristine Ådland at work
Hvor langt er dere kommet? Er det lenge før vi får tilgang på Koha i norske språkdrakter?
A.B.: Vi er ferdige med den første grunnoversettelsen, og holder på med en siste vask som vi håper på å komme langt med i dag. Grunnoversettelsen vil komme med i den nye og stabile 3.0-versjonen, men vi er usikre på om vi rekker å få med den vaskede versjonen.
U.K.: Programvaren utvikler seg jo kontinuerlig, og ulike brukere vil benytte seg av ulike deler av programmet. Slik sett er oversettelsen et pågående arbeid som også de som installerer og bruker Koha vil ta del i.
Hva er de største utfordringene?
U.K.: Vi har foreløpig jobbet litt sånn i løse lufta, uten tilgang på den aktuelle 3.0.0-versjonen da denne har vært under utvikling samtidig som vi har oversatt. Vi har med andre ord oversatt strenger av tekst, som vi til dels ikke har kjent konteksten til. Nå som beta-versjon har kommet blir det en del av vaskejobben å sjekke om vi har truffet i forhold til faktisk bruk av de oversatte strengene.
A.B.: Å oversette fra engelsk til norsk innebærer også en del problemstillinger knyttet til tolkningen av tvetydige engelske ord, som i mange tilfeller kan være både substantiv og verb, altså bety både en aktivitet eller en gjenstand.
U.K.: Begrepet issue, som er en gjenganger i Koha, kan for eksempel vise til både et hefte, et utlån eller en utgave.
Dere har jo litt ulik bakgrunn. Noen av dere er datafolk, mens andre har bibliotekfaglig bakgrunn. Jeg antar at denne rollebesetningen er heldig i forhold til å løse slike oversettelsesmessige problemstillinger?
A.B.: Jeg er jo datamann med oversettelseserfaring fra blant annet OpenOffice og kan bidra med det jeg kan om oversettelse av programvare og en teknisk begrepssfære. Det heter for eksempel e-post og ikke e-mail …
U.K.: Når vi jobber med den nynorske versjonen, baserer vi oss først og fremst på den engelske originalen, men skjelner samtidig til bokmålsarbeidet. Slik kvalitetssjekker vi hverandres oversettelser. Vi bibliotekarer har jo stort sett greie på den bibliotekfaglige begrepssfæren, og kan korrigere i forhold til det.
A.B.: Det er uansett sunt med ferske øyne i oversettelsesarbeidet, man blir fort blind, og det er ikke alltid at det er det man tenker at står skrevet som faktisk gjør det.
Hvor mange strenger har dere oversatt?
A:B.: Publikumskatalogen (OPAC`en) består av 1000 strenger og internsystemet av 6400 strenger. Av disse er 800 knyttet til UNIMARC-formatet som vi ikke har oversatt da UNIMARC ikke er en benyttet standard i Norge, og dessuten fordi mange av dem foreligger på fransk.
M.K.Å.: En streng kan være på alt fra ett ord til en forklaringstekst over flere setninger.
Hvilket inntrykk har dere fått av den nye Koha-versjonen?
U.K.: Etter at vi fikk beta-versjonen har jeg jobba litt med systempreferansene og fått litt innblikk i den nye funksjonaliteten. Det virker på meg som om Koha nå har veldig mye av det vi etterlyser i norske kataloger; blant annet en FRBR-aktig presentasjonsmulighet, emnesky, relevansrangering av trefflister, "2.0"-sentrering rundt brukeren som aktivt kan utvikle søkene sine og administrere sine egne lån, samt støtte for z39.50-, SRU- og OAI-PMH-protokollene. Det virker i det hele tatt veldig lovende og skal bli spennende å utforske videre.
På den norske Koha-lista har det vært litt diskusjon om hva som skal til for at Koha kan bli tatt i bruk i Norge, noen hevder blant annet at det må på plass en form for teknisk kompetanse og infrastruktur. Er det slike baktanker dere har når dere nå oversetter Koha?
A.B.: For min del handler det først og fremst om å sørge for åpenhet og frihet ved å muliggjøre bruk av fri programvare. De praktiske følgende innebærer jo også at mindre institusjoner, som skoler, som har bruk for et biblioteksystem nå kan få et rimelig tilbud. De som tar i bruk fri programvare med tilgjengelig kildekode er heller ikke prisgitt en leverandørs nykker, men står fritt til å utvikle selv eller å få andre til å gjøre det, og da samtidig som man deler sine egne bearbeidelser og forbedringer med andre. Samarbeid er til det beste for oss alle.
T.G.: Koha gir lokalt selvstyre fordi bibliotekarene selv kan endre og tilpasse programvaren (eller få noen til å gjøre det) som man ønsker. Den friheten mangler i produsenteid programvare. Bibliotekene og fri programvare har samme kjerneverdier og målsetninger. Det er derfor en naturlig match.
U.K.: Det handler også om interessen for en god sluttbrukerløsning. Med den nye versjonen av Koha kan det virke som om vi får en langt bedre løsning enn det som per dags dato foreligger i Norge.
Koha og mulighetsbetingelsene for Koha i Norge diskuteres som nevnt over på den norske Koha-epostlista. Hvis du ikke allerede er medlem av denne lista kan du melde deg på her.
EDIT, 28. juni: 6. juni ble det avholdt et KOHA-seminar på Sjøkrigsskolen i Bergen. Her ga Magnus Enger en generell introduksjon til KOHA, og Unni Knutsen presenterte arbeidet med oversettelsen.
Biblioteklaboratoriet blir!
Biblioteklaboratoriet vil bruke pengene til å fortsette arbeidet med danne et grunnlag for bibliotekteknisk utvikling på grasrot-nivå, blant annet gjennom å arrangere iallefall en ny workshop, og ved å videreutvikle allmenningen. Biblioteklaboratoriet vil også fungere som referansegruppe i forhold til et veldig spennende pionerprosjekt i regi av Deichmanske bibliotek. Mer om dette prosjektet i et senere blogginnlegg - gled dere!
PS. Representanter fra Biblioteklaboratoriet vil være tilstede på det kommende Bibliotekmøtet i Bergen (du finner oss i nærheten av veggoppslaget til Biblioteksvar).
Manifest
Hvor langt på vei er vi i Norge i forhold til å møte disse kravene? Er kravene i det hele tatt fornuftige? Kunne manifestet utvides med flere og kanskje mer radikale krav?
Bibliotekenes programvaremanifest
av Roy Tennant
Kundens rettigheter- Jeg har rett til å få innsikt i hvilken funksjonalitet som foreligger p.t., samt til å bli informert om fremtidig potensiale. Markedsføringsmateriale kan reklamere for et nytt produkt eller en ny versjon av et produkt, men jeg har rett til å få vite hva jeg faktisk får hvis jeg kjøper produktet slik det foreligger i dag.
- Jeg har bruksrett til produkter jeg har kjøpt. Det burde for eksempel ikke koste noe ekstra å lage indekser av egne data
- Jeg har rett på APIen til produkter jeg har kjøpt. Gjennom en API (application program interface) kan et program på en enkel og strukturert måte kommunisere med et annet program. Med andre ord; muligheten for en programvare til å sende et strukturert søk til en annen applikasjon og motta en strukturert respons. Bruk av APIen til et produkt jeg har kjøpt bør ikke innebære tilleggskostnader.
- Jeg har rett på komplett dokumentasjon med høyt detaljeringsnivå.
- Jeg har rett til mine egne data. Dette innebærer at jeg på ulike måter kan utnytte bibliografiske data og informasjon om bruk (for eksempel om hvor mange ganger en bok har vært utlånt). Slik informasjon bli stadig viktigere for utviklingen av biblioteksystemer, blant annet ved rangering av treff.
- Jeg har rett på lesetilgang (read-only) til databasen. Det er mange gode grunner til hvorfor kunder ikke bør ha tilgang til å skrive direkte i den underliggende databasen, men det finnes ingen for å nekte lesetilgang.
- Jeg har rett til å ikke å få servert enkle ting unødvendig komplisert.
- Jeg har rett til å bli informert om utviklingsplanene for produkter jeg har kjøpt.
- Jeg har rett til å stille tekniske spørsmål til et personale som er i stand til å forstå og svare på dem.
- Jeg har rett til ikke å bli brukt som ufrivillig beta-tester.
- Jeg har rett til å få mine lokale tilpasninger bevart gjennom en oppdateringsprosess.
- Jeg har ansvar for å kjenne brukernes behov.
- Jeg har ansvar for å prioritere brukernes behov fremfor mine egne.
- Jeg har ansvar for å kommunisere behovene mine klart og tydelig.
- Jeg har ansvar for at de utbedringene jeg etterspør virkelig er hva jeg trenger.
- Jeg har ansvar for at mine etterspørsler om utbedringer prioriteres på en fornuftig måte. Ikke alle etterspørsler kan få topp prioritet samtidig.
- Jeg har ansvar for å innse at jeg ikke har unike behov. Vi bør heller komme til enighet om hvordan vi best kan gjøre de samme tingene sammen, slik at vi kan gjennomføre utviklingsarbeid på en kostnadseffektiv måte
- Jeg har ansvar for å anskaffe programvare gjennom en hederlig og fornuftig prosess.
- Jeg har ansvar for å rapportere reproduserbare programfeil (bugs) på en måte som gjør at de kan gjenskapes.
- Jeg har ansvar for å rapportere ikke-reproduserbare programfeil med så stor nøyaktighet som mulig.
- Jeg har ansvar for å vurdere justeringer av standardinnstillinger med et kritisk blikk.
- Vi deler ansvaret for at forholdet tar utgangspunkt i en gjensidig respekt. Bare etter at den ene parten eventuelt oppfører seg dårlig kan man slenge nedlatende kommentarer.
- Vi deler ansvaret for god kommunikasjon mellom partene.
- Vi deler ansvaret for å etablere og opprettholde et fornuftig utviklingsklima.
- Vi deler ansvaret for at slutt-brukerens behov til envher tid står i sentrum.
- Vi deler ansvaret for å beholde vårt gode humør og for at vi har det morsomt! Jeg mener; det er ingen som dør i bibliotekene - sett ting i perspektiv.
Manifestet er (raskt) oversatt av Kim Tallerås og Unni Knutsen og publisert med godkjenning av forfatter.





