For utvikling av bibliotekdata og sosial teknologiTanker & nyheterAllmenningOm oss

Velkommen til laboratoriet! Tanker & nyheter:

Datautveksling

Biblioteklaboratoriet har i samarbeid med svenske LIBRIS og Stockholms Stadsbibliotek nylig avholdt en lærerik workshop i Stockholm.

Temaet var todelt. Første dag ga en innføring i fenomenet som ofte omtales som Internettevolusjonens neste steg: Tim Berner-Lees visjon om en «semantisk web». Andre dag drodlet vi rundt mulige plattformer for bibliotekteknologisk samarbeid på tvers av landegrenser, organisasjoner og eksisterende systemer.

En foreløpig oppsummering peker i retning av at (bibliotek)data må ansees som og brukes til mer enn kartlegging av fysiske samlinger: Som konkrete verktøy i en digital formidlingsprosess. Dette krever imidlertid at vi henter dataene ut av de lukkede siloene hvor de befinner seg i dag, og gjør dem allment tilgjengelige i fornuftige og brukbare formater. En realisering av den semantiske webben innebærer i praksis noe slikt, og gir oss samtidig konkrete verktøy til gjennomføringen.

Data

LIBRIS' konvertering av MARC-data til rdf-format, i henhold til prinsipper for Linked Data, viser at den semantiske webben er i ferd med å bevege seg fra et luftig idéplan til noe mer konkret og håndfast. Den semantiske webben kan løslig beskrives som en smartere web, hvor data fra ulike kilder lenkes sammen gjennom metadata, unike identifikasjonsmarkører og meningsfylte relasjoner basert på standardiserte formater som rdf, Dublin Core og SKOS.



Det handler grunnleggende sett om klassisk kunnskapsorganisasjon på webben, og slektskapet til bibliotekariske paradegrener som tesauruskonstruksjon, håndtering av metadata og autoritetsregistre, og ikke minst FRBR-filosofering, er åpenbar. Her er det bare å gripe ballen, slik LIBRIS nå på eksemplarisk vis gjør! (Og vi bibliotekarer som trodde vi var i ferd med å bli irrelevante...)

Foruten Martin Malmsten og Anders Söderbäcks presentasjon av nevnte LIBRIS-prosjekt, fikk vi første dag innledninger av «evangelist» Richard Wallis fra Talis, Mats Hernvall fra Københavns biblioteker og Asgeir Rekkavik fra Deichman og SUBLIMA-prosjektet.

Systemleverandøren Talis er et annet eksempel på at noe er i ferd med å skje. De har trappet ned satsningen på tradisjonelle biblioteksystem til fordel for en semantisk web-plattform som de selger tjenester på toppen av, blant annet til BBC`s nettsatsning og OCLC. Som en slags begrunnelse for denne trenden viste Wallis et utall eksempler på at den såkalte «neste-generasjons OPAC» stort sett er på plass, med fasetterte søkemuligheter, delvis FRBRisering og mash-ups med eksterne kilder. Nå står vi ovenfor nye utfordringer: Hvordan kan de store mengdene med data som bibliotekene sitter på utnyttes på en enda mer meningsfull og formidlende måte? Hvordan kan bibliotekene bidra til en smartere web gjennom å stille dataene sine til rådighet?

Mats Hernvall svarte på disse spørsmålene i sin presentasjon av «Ting»-prosjektet, som gjennomføres i samarbeid med Århus bibliotek. Her høstes bibliotekdata, Wikipedia-data, Google Books-data, brukergenererte data og you-name-it inn i en brønn (brønd.TING), hvor dataene indekseres og settes i relasjon til hverandre, og til slutt tilgjengeliggjøres gjennom ulike API´er (mellem.TING) til ulike presentasjonsmedier (præsentations.TING). En svært forfriskende idé som etter planen lanseres som et åpen kildekode-produkt allerede i september. Vi kan jo håpe at noen av våre egne systemleverandører lar seg friste av et deilig og inspirerende opphold i Danmark til høsten!

Til slutt viste Asgeir Rekkavik at det også skjer spennende ting i Norge på semantisk web-området i sin presentasjon av emneportalverktøyet SUBLIMA, hvis ferdigstillelse også ligger rett rundt hjørnet. SUBLIMA ble til etter at ABM mottak søknader om støtte til oppdatering fra emneportalene Detektor og SMIL og fant ut at det var en god idé å samordne løsningene på respektive ønsker. Heldigvis for oss andre som nå får servert et åpen kildekode-verktøy basert på morgendagens teknologi.

Utveksling

Andre dag av workshoppen dreide seg om mulige former for samarbeid. Problemet vi forsøkte å finne løsninger på ble beskrevet på følgende måte:

«Den teknologiske bibliotekutviklingen foregår ofte parallelt i ulike miljøer og ofte bak lukkede dører. Miljøene kan bestå i kommersielle og ikke-kommersielle systemleverandører, store (KB, Nasjonalbiblioteket), mellomstore (Stockholms Stadsbibliotek, Deichman) og små bibliotek, fag- og forskningsbibliotek, særmiljøer (Biblioteklaboratoriet, Öppna bibliotek), utdanninger m.m., og alt dette på tvers av landegrenser. I praksis løser man ofte de samme problemene innenfor områder hvor samarbeid og gjenbruk kunne gitt bedre og mer effektive løsninger.»

For å sette oss på sporet av praktiske løsningsforslag ga Daniel Anderson fra Stockholm Stadsbibliotek en presentasjon av prosjektet «Öppna bibliotek» (en åpen og sentralisert løsning for brukergenerert innhold), Nils Pharo presenterte Biblioteklaboratoriet, Magnus Enger Pode-prosjektet og Rurik Greenall prosjektet UBiT2010. Som en bonus fikk vi i tillegg, av Henrik Lindström fra LIBRIS, en grundig og inspirerende presentasjon av utviklingsprossessen frem mot det svenske samsøket «Sondera».

Etter presentasjonene gikk vi gruppvis til verks på oppdraget om å komme opp med et gjennomførbart samarbeidsprosjekt. Her kom det frem mange spennende idéer, hvorav i alle fall to vil følges opp helt konkret:
•    Det vil jobbes imot å arrangere en større skandinavisk workshop i 2010; hvor prosjekter og erfaringer kan deles og diskuteres.
•    Biblioteklaboratoriet vil forsøke å sette opp en norsk variant av prosjektet ”Öppna bibliotek”; en sentralisert database for brukerkommentarer og tagger knyttet til norske biblioteksamlinger.


Beslektede poster:
Universell Bibliofil-ID?
En liten oppsummering
Mashup i praksis: Pensumhjelpen
Workshop-program
Biblioteklaboratoriets Workshop #2
Kommentarer (2)  Permalink

Digitaliseringspolitikk

Kultur- og kirkedepartementet la 17. mars ut en melding om nettilgang til norsk kultur. Der skriver  de at "Nasjonalbiblioteket, i samarbeid med forfattere, forlag og andre rettighetshavere, planlegger å tilgjengeliggjøre digitalt på internett alle bøker utgitt i Norge i tre tiår, nærmere bestemt fra 1790-99,1890-99 og 1990-99. Til sammen vil dette utgjøre ca. 50 000 bøker".
Dette er selvsagt utmerket! Men, så står det videre at vederlaget skal baseres på en pris per side, uten at det går frem om dette bare skal gjelde dokumenter som ikke er falt i det fri og videre at:

"Materialet tilgjengeliggjøres på Nasjonalbibliotekets nettsider slik at det kan leses på skjerm, men er ikke tilrettelagt for nedlasting eller utskrift. Materialet vil være direkte søkbart via søkemotorer, men kun tilgjengelig for internettbrukere med norske IP-adresser."

Skal vi tolke teksten bokstavelig synes jeg at aktørene må få lov til å tenke gjennom problemstillingen en gang til. Skal virkelig norsk materiale som har falt i det fri kun være tilgjengelig for norske brukere for skjermlesing? Og, skal det i tillegg betales vederlag for dette materialet?

Dette er fullstendig ute av takt med opphavsrettstankegangen og, ikke minst, prinsipper om tilgjengelighet til litteraturen som bibliotekene har forvaltet i alle tider. Å lese innskannede tekster sidevis fra NBs server, i stedet for å kunne laste ned hele dokumentet til egen maskin for videre behandling - det skjønner jeg ikke at Nasjonalbiblioteket aksepterer!

[edit kl. 18.25 : Nå har det kommet et veldig avklarende og positivt svar fra Svein Arne Brygfjeld og Stig Bang fra Nasjonalbiblioteket på postlisten Biblioteknorge. Det viser seg at materiale falt i det fri fortsatt vil være fritt tilgjengelig fra NBs nettsted og at det også snart blir etablert "løsninger for at brukeren skal kunne laste ned PDF av slike verk" og at disse "skal kunne lastes ned direkte til egen maskin". Dette er det all grunn til å rose! Så får vi heller leve med at pressemeldingen var egnet til å forvirre]

Forøvrig har også Eirik Newth blogget utmerket om dette.
Beslektede poster:
Avtale om samarbeid om metadata-registrering for norske bøker
Å leke butikk
Åpenhet lønner seg ganske sikkert i lengden
Det virtuelle bibliotek
Kommentarer (1)  Permalink

Mens vi venter på Biblioteksøk...

Hvorfor finnes det ikke et godt nettsted - en helhetlig digital inngang - til den norske biblioteksektoren

...hvor brukeren kan søke i bibliotekenes samlede ressurser av fysiske og digitale dokumenter, samt i annen relevant informasjon knyttet til samlingene...

...som er en naturlig og oppsiktsvekkende god inngangsport til den norske kulturarven...

...hvor brukeren kan begrense søk eller trefflister etter ulike fasetter, deriblant etter geografisk beholdning...

...hvor nasjonale tjenester som Biblioteksvar, Ønskebok og NORA kan promoteres og kanskje kobles opp mot søketjenesten...

...hvor trefflistene relevansrangeres etter fornuftige og brukergenererte kriterier...

...hvor brukeren ved få eller ingen treff får anbefalinger og vises til informasjon som er relatert til søkekriteriet...

...hvor design og informasjonsarkitektur imponerer og samsvarer med noe som brukerne er vant med fra sin daglige ferdsel på nettet, og i tillegg tilfredsstiller sentrale krav i forhold til tilgjengelighet og bruk av standarder...

...hvor katalogposter kobles til og integrerer innhold fra nettleksikon, eksterne musikk-, film- og litteraturtjenester, blogger og aviser (for eksempel anmeldelser)...

...hvor man kan søke i skannende fulltekster og metadata samtidig...

...hvor det i størst mulig grad gis tilgang til den delen av kulturarven som har falt i det fri, eller som er lisensiert på en måte som gir tilsvarende opphavsrettslige muligheter for bruk...

...hvor man kan laste ned fulltekst, lydopptak og (levende) bilder når slikt er tilgjengelig...

...hvor man kan bla i et utvalg av sider, høre et utdrag lyd eller se noen sekunder med levende bilder der hvor åndsverksloven ikke tillater full tilgang...

...som har en utlånstjeneste for e-bøker (per fil)...

...hvor brukerne gis mulighet til å reservere og bestille (fysisk) materiale til ønsket bibliotek...

...hvor brukerne får tilgang til og kan administrere sine lån, reserveringer, gebyr, fjernlån osv...

...hvor brukere og bibliotekarer kan beskrive, kommentere og diskutere dokumenter fra samlingene...

...hvor brukerne kan tilpasse nettstedets tjenester og fremtoning etter behov...

...som anbefaler brukeren dokumenter og informasjon basert på hva "lignende" brukere har anbefalt...

...hvor bibliografiske data baserer seg på kvalitetskatalogisering fra sentrale instanser...

...hvor det tilbys en variasjon av RSS-strømmer til innholdet på nettstedet og i katalogen...

...hvor det  er implementert åpne APIer og protokoller for utveksling av data slik at bibliotek og andre kan bygge tilpassede tjenester på toppen av samlingene, eller integrere søk, trefflister og annen funksjonalitet fra den sentrale tjenesten i sitt eget nettsted eller i sin egen katalog...

...hvor det etableres solide og åpne autoritetsregistre i forhold til verk, manifestasjoner, opphav og emneord...

...hvor det er mulig å inndele søk og trefflister etter verk, ulike uttrykk av et verk, ulike manifestasjoner av et verk og faktiske eksemplarer av et verk (FRBR)...

...hvor bibliotek som ønsker det kan få en egen side på nettstedet som sin fungerende "hjemmeside", for eksempel som et alternativ til en bortgjemt og lite fleksibel plassering på respektive kommuners nettsteder...

...hvor brukerne kan ledes til informasjon om og fra sitt lokale eller foretrukne bibliotek enten i form av en lenke til et gitt biblioteks eget nettsted, eller i form av et gitt biblioteks integrerte side...

...hvor brukeren enkelt kan generere og plukke opp referanser til sitt referansehåndteringssystem...

...hvor Dewey og andre klassifikasjonssystem tas i bruk til mer enn hylleoppstilling, for eksempel gjennom mappinger til emneordsregistre og brukergenererte beskrivelser...

...hvor utviklingen av nye tjenester diskuteres åpent i biblioteksektoren ved hjelp av egnede kommunikasjonsverktøy som informasjonsblogger, wikier, konferanser, arbeidsverksteder og utviklingssandkasser...

...hvor teknologien og utviklingen dokumenteres kontinuerlig i åpne og tilgjengelige kanaler, både på et teknisk og og på et "leselig" nivå for glade amatører, slik at tjenester og funksjonalitet kan gjenbrukes, og slik at bibliotekteknologisk kompetanse ikke lukkes inne i utviklermiljøene?

Er det fordi det ikke er mulig? Er det fordi det vil koste for mye? Er det fordi dette er en dårlig idé? Er det fordi biblioteksektoren består av institusjoner og kommersielle aktører med egne og andre interesser som eventuelt står i veien for en slik enhetlig tjeneste? Er det fordi biblioteksektoren anser at dagens representasjon på nettet møter brukerens behov og bibliotekenes samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte?

Med vennlig og undrende hilsen
Biblioteklaboratoriet med venner
Kommentarer (1)  Permalink

En liten oppsummering

19. og 20. juni gikk Biblioteklaboratoriets andre workshop av stabelen. Vi var nærmere 40 deltagere som over to dager fikk servert engasjerte og ikke minst engasjerende innledninger, og som jobbet gruppevis med ulike oppgaver. Det ble også tid til middag og sosiale utskeielser.

Workshoppen var denne gangen konsentrert rundt et nytt prosjekt hvor Biblioteklaboratoriet fungerer som referansegruppe. Prosjektet går ut på å lage en løsning for et grensesnitt hvor man kan koble bibliotekdata med data fra andre kilder - såkalte mash-ups. Workshoppen ønsket derfor å undersøke slike datakilder og ulike utgangspunkt for et grensesnitt. Vi ønsket også å kartlegge aspekter ved eksisterende løsninger som ikke er ønskelige i en ny løsning. Dette resulterte i at to grupper installerte og undersøkte metasøkesystemene VuFind og LibraryFind. Et par grupper undersøkte og dokumenterte aktuelle datakilder (Her konsentrerte den ene gruppa seg særskilt om Wikipedia.) Og én gruppe dokumenterte svakheter ved eksisterende løsninger basert på idéen om å på sikt utvikle en Bad Librarianship Calendar inspiriert av Netlife Researchs Bad Usability Calendar. Fruktene fra dette arbeidet er dokumentert ulike steder i Biblioteklaboratoriets allmenning.

Som inspirasjon til arbeidet begynte begge workshop-dager med et par innledninger. Den første dagen presenterte prosjektleder Anne-Karine Sandberg mash-up-prosjektet nevnt ovenfor, etterfulgt av Tor Arne Dahl med en innledning om web services (pdf). Dag to diskuterte Unni Knutsen NORMARC versus MARC21 (pdf), og Trond Aalberg presenterte ulike problemstillinger knyttet til FRBRisering av bibliotekdata. Innledningene ble fulgt opp av spennende og fruktbare diskusjoner. De tilstedeværende fikk også en liten bonus fra ABM-utvikling som kort informerte om status for sitt såkalte felles søke- og lånetjeneste-prosjekt.

Workshoppen var i det hele tatt en lærerik affære! Takk til de som deltok og velkommen neste gang til alle som ivrer for den bibliotek-teknologiske utviklingen.

Og selvsagt, god sommer!
Beslektede poster:
Datautveksling
Mashup i praksis: Pensumhjelpen
Workshop-program
Biblioteklaboratoriets Workshop #2
Biblioteklaboratoriets workshop has happened
Kommentarer (0)  Permalink

Å leke butikk

Danmark har fått sitt "Låtlån" - den norske utlånstjenesten av (stream'et) musikk som i 2004 ble lansert med brask og bram, men som allerede i 2005 ble lagt ned på grunn av dårlig økonomi. I Danmark har tjenesten fått navnet Netmusik.dk og tilbyr nedlastning av over 1 million musikkfiler. Man kan laste ned 100 i måneden, og alt sammen helt gratis. Hurra!

Eller kanskje ikke.

Det ligger en åpenbar utfordring i at filene man kan laste ned er så DRM-infiserte at de kun kan spilles av på Windows-plattformer og på et utvalg av Mp3-spillere som støtter Windows Media Audio (WMA). iPod med sin skyhøye markedsandel er av Mp3-spillerne som ikke støtter dette Microsoft-formatet. For å bruke tjenesten må man rett og slett kunne benytte programvare fra én og bare én produsent, altså Microsoft.

Danske bibliotek tilbyr dermed en tjeneste, riktignok en unik tjeneste av slagsen, men som representerer en så begrenset tilgjengelighet, at all form for bibliotek-ideologi bokstavelig talt plasseres i magasin. Legger man til at nedlastede filer destrueres etter sju "låne"-dager, er det knapt noen tilgjengelighet igjen.

Så kan man jo spørre seg; hva er løsningen? Er ikke denne tjenesten bedre enn ingen tjeneste? Vel, slik jeg ser det, kommer det blant annet an på i hvilken grad en slik begrenset tjeneste setter bibliotekene i et dårlig lys. Brukere på nettet i dag er vant til en fleksibilitet og en tilgjengelighet som denne tjenesten ikke tilbyr. Hvordan de reagerer på det gjenstår å se.

Noen alternative løsninger til diskusjon:
  • Man kunne "låne" ut musikkfiler til odel og eie i et åpent filformat og betale artistene som "lånes" ut et gitt vederlag. Dette kunne gjøres gjennom å kopiere vederlagsordningene fra den fysiske verden hvor utbetalinger er organisert av interesseorganiasjoner, eller gjennom å stable på beina et nytt system som betaler registrerte artister direkte for hver enkelt nedlastning.
  • Men, jeg er ikke så sikker på om det er bibliotekenes rolle å konkurrere med musikk-butikkene på Nettet; bibliotekene kunne kanskje heller spilt en sentral rolle i å tilgjengeligjøre kulturarven; altså drevet "utlån" av materiale som innehar en lav tilgjenglighetsgrad, og hvis opphavspersoner ikke i særlig grad blir økonomisk forulempet ved en ny tilgjengelighet. Les; materiale man nesten ikke får tak i uansett. Dette ville ganske sikkert blitt en populær tjeneste hvor man kunne finne gamle slagere som i dag så og si bare er tilgjenglige i antikvariater, Harald Are Lunds platesamling eller i Deichmans musikkavdeling. Skulle interesseorganisasjonene bli grinete over en slik tilgjengliggjøring, så får vi heller la være... (Det er vel også å håpe at Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt innebærer en slik løsning.)
  • Bibliotekene kunne også "lånt ut" materiale av artister som har valgt å lisensiere alternativt, for eksempel under Creative Commons. Dette er typisk mindre artister som ikke direkte tjener penger på salg, men på å få spredd musikken sin.

På disse måtene kunne bibliotekene forøke tilgjengelighet til kulturarven og til musikk med ulike former for lav tilgjengelighetsgrad og samtidig være artister (økonomisk og) distribusjonsmessig behjelpelige.

Vanskelig å gjennomføre? Hvorfor det?

Se også diskusjon om bruk av DRM i den norske Låtlån-tjenesten.
Beslektede poster:
Digitaliseringspolitikk
Åpenhet lønner seg ganske sikkert i lengden
Det virtuelle bibliotek
Kommentarer (2)  Permalink

Åpenhet lønner seg ganske sikkert i lengden

Ifølge denne artikkelen i New York Times har flere amerikanske fagbibliotek i det siste takket nei til Google og Microsofts tilbud om å scanne og tilgjengeliggjøre samlingene deres gratis. Isteden velger de å betale opp til 30 US$ per bok til Open Content Alliance som scanner og, i motsetninge til Google og Microsoft, tilgjengeliggjør materialet til allmennt bruk. (Dette muliggjøres såvidt jeg kan forstå av OCAs hjemmesider blant annet gjennom bruk av MARC- og Dublin Core-formatene samt OAI-PMH-protokollen og RSS. Noen som vet mer om dette?). Google og Microsoft har som kjent en klausul i sine digitaliseringsavtaler som sikrer dem den kommersielle bruksretten, noe enkelte biblioteker altså ikke synes er en veldig god idé.

OCA forholder seg først og fremst til materiale som er falt i det fri, samt Creative Commons-lisensiert materiale fra blant annet Internet Archive. Bibliotekene i Boston Library Consortium (bl.a. MIT) er blant dem som nå takker nei til kommersielle digitaliseringsprosjekter.

Mer om OCAs arbeid i videoklippet nedenfor eller i denne boka. (For de som utvikler løsninger for digitalisert materiale; sjekk ut 'print'-funksjonen med mulighet for nedlastning av filer og til å sende boka direkte til en print-on-demand-tjeneste! That's what I call framtid.)
Beslektede poster:
Digitaliseringspolitikk
Å leke butikk
Det virtuelle bibliotek
Kommentarer (1)  Permalink

Det virtuelle bibliotek

Etter at Biblioteksentralen importerte det tyske utlånssystemet DiViBib for salg til offentlige bibliotek, finnes det endelig en løsning på markedet som muliggjør utlån av digitalt materiale, være seg e-bøker, filmer eller musikk.

Og dette er en etterlengtet mulighet; både fordi kravene som stilles til bibliotekene i større og større grad vil forandre seg i takt med befolkningens forbruksvaner på Nettet (og da man etterhvert kunne tilby digitalt innhold!), og fordi en slik mulighet vil kunne bidra til å sette fart i et nokså dødt e-bok marked her i landet. Men gode ting kommer sjelden uten haker.

I Biblioteksentralens innbydende reklamemateriale (pdf) kan man lese at DiViBib legger opp til å simulere en slags "fysisk" utlånsmodell ved at et dokument ikke kan lånes ut i flere eksemplarer samtidig, og at dokumentet slettes hos låneren etter tilmålt utlånstid. Dokumentene er også sikret mot kopiering. For å få til alt dette er dokumentfilene utstyrt med DRM (Digital Rights managment). DRM er svært omdiskutert og brukes som en samlebetegnelse på teknologier skapt for å begrense tilgangen til digitalt innhold. For et innblikk i slike diskusjoner kan man lese en inngående kritikk av DRM hos Elektronisk Forpost Norge (EFN).

Hvis man ønsker å simulere et fysisk utlån med begrenset lånetid og kopisperrer (for å simulere den tregt kopierbare boka), kommer man vanskelig utenom DRM. Men, burde man ikke fra et bibliotekfaglig ståsted stille seg spørsmålet om dette er måten bibliotekene bør bevege seg inn i fremtiden på, altså basert på teknologi som gjør informasjon vanskeligere fremfor lettere tilgjengelig? Skal bibliotekene, om enn aldri så passivt, bli med på de store film-, musikk- og forlagskjempenes kamp for å begrense utviklingen av digitale distribusjonsmåter som reduserer knapphet på informasjon? Vel, noe satt på spissen kanskje, men i Tyskland har DiViBib skapt en del diskusjoner blant bibliotekarer rundt slike spørsmål.

Her i Norge har Thomas Brevik på Blogg og bibliotek inntatt en mer pragmatisk holdning. Han hilser DiViBib hjertlig velkommen da det p.t. ikke finnes andre alternativer, og da det må antas at utviklingen av slike kommer til å ta lang tid. Han antar også at "behovet" for DRM med tiden vil avta slik vi har sett det i forbindelse med iTunes overgang til salg av DRM-frie filer. Angående det siste er jeg litt usikker, men denne posisjonen er forståelig og vanskelig å argumentere imot all den tid bibliotekene så fort som mulig må få på plass en utlånstjeneste for digitalt materiale. Men det var liksom som pokker og så inderlig typisk at det må skje på denne måten. Kanskje kan om ikke annet diskusjoner rundt problematikken få fart på utviklingen av alternative og åpne løsninger. Nasjonalbiblioteket hevder jo f.eks. at de tilbyr materiale fra sitt NBdigital "basert på eigne metadata og søkjemotorteknologi"...

Mye av problematikken handler selvsagt i bunn og grunn om å kontrollere opphavsretten til innholdet som skal lånes ut, og her er mye uavklart. Det viser seg ikke minst i den teknologien og distribusjonsmåten som bibliotekene tilbys. Uansett bør fokus rettes mot brukeren og tilbudets kvalitet, for som pseudonymet "CH" sier det i debatten om DiViBib på tyske InfoBib: "I think we as librarians do have the responsibility to argue for our patron’s rights".

PS. Knut Yrvin har skrevet en interessant artikkel på Vox Publica med en viss overføringsverdi til det ovenfor - NRK baklengs inn i fremtiden - om NRK's produktlåsing til Microsoft-produkter. (Heller ikke DiViBib har visst foreløpig så mye tilby å Mac eller Linux-brukere.)


Beslektede poster:
Digitaliseringspolitikk
Å leke butikk
Åpenhet lønner seg ganske sikkert i lengden
Kommentarer (5)  Permalink
1-7/7

2007-11-08 13.46

Powered by Flux CMS