For utvikling av bibliotekdata og sosial teknologiTanker & nyheterAllmenningOm oss

Velkommen til laboratoriet! Tanker & nyheter:

Koha 3.0.0! På norsk!!

1. påskedag kunne lanseringsansvarlig Joshua Ferraro stolt annonsere at beta-versjonen av det fri programvarebaserte biblioteksystemet Koha 3.0.0 var tilgjenglig for nedlastning. Det var en beskjed mange har ventet lenge på. Undertegnede har lurt på hvordan alle de nye funksjonene, og ikke minst integrasjonen av søkesystemet Zebra fra danske Indexdata, fungerer i praksis. Andre har ventet på konteksten til sine egne oversettelser.

Thomas Gramstad og Axel Bojer som for tiden jobber med en bokmålsoversettelse av den nye Koha-versjonen og Unni Knutsen og Marit Kristine Ådland som jobber med en tilsvarende oversettelse til nynorsk tilhører de sistnevnte av forventningsfulle fri programvare- og biblioteksystementusiaster. Biblioteklaboratoriet benyttet sjansen til en liten samtale om det pågående oversettelsesarbeidet når denne gjengen var samlet til et språkvaskmøte på Høgskolen i Oslo.


F.v. Axel Bojer, Thomas Gramstad, Unni Knutsen og
Marit Kristine Ådland at work

Hvor langt er dere kommet? Er det lenge før vi får tilgang på Koha i norske språkdrakter?


A.B.: Vi er ferdige med den første grunnoversettelsen, og holder på med en siste vask som vi håper på å komme langt med i dag. Grunnoversettelsen vil komme med i den nye og stabile 3.0-versjonen, men vi er usikre på om vi rekker å få med den vaskede versjonen.

U.K.: Programvaren utvikler seg jo kontinuerlig, og ulike brukere vil benytte seg av ulike deler av programmet. Slik sett er oversettelsen et pågående arbeid som også de som installerer og bruker Koha vil ta del i.

Hva er de største utfordringene?

U.K.: Vi har foreløpig jobbet litt sånn i løse lufta, uten tilgang på den aktuelle 3.0.0-versjonen da denne har vært under utvikling samtidig som vi har oversatt. Vi har med andre ord oversatt strenger av tekst, som vi til dels ikke har kjent konteksten til. Nå som beta-versjon har kommet blir det en del av vaskejobben å sjekke om vi har truffet i forhold til faktisk bruk av de oversatte strengene.

A.B.: Å oversette fra engelsk til norsk innebærer også en del problemstillinger knyttet til tolkningen av tvetydige engelske ord, som i mange tilfeller kan være både substantiv og verb, altså bety både en aktivitet eller en gjenstand.

U.K.: Begrepet issue, som er en gjenganger i Koha, kan for eksempel vise til både et hefte, et utlån eller en utgave.

Dere har jo litt ulik bakgrunn. Noen av dere er datafolk, mens andre har bibliotekfaglig bakgrunn. Jeg antar at denne rollebesetningen er heldig i forhold til å løse slike oversettelsesmessige problemstillinger?

A.B.: Jeg er jo datamann med oversettelseserfaring fra blant annet OpenOffice og kan bidra med det jeg kan om oversettelse av programvare og en teknisk begrepssfære. Det heter for eksempel e-post og ikke e-mail …

U.K.: Når vi jobber med den nynorske versjonen, baserer vi oss først og fremst på den engelske originalen, men skjelner samtidig til bokmålsarbeidet. Slik kvalitetssjekker vi hverandres oversettelser. Vi bibliotekarer har jo stort sett greie på den bibliotekfaglige begrepssfæren, og kan korrigere i forhold til det.

A.B.: Det er uansett sunt med ferske øyne i oversettelsesarbeidet, man blir fort blind, og det er ikke alltid at det er det man tenker at står skrevet som faktisk gjør det.

Hvor mange strenger har dere oversatt?

A:B.: Publikumskatalogen (OPAC`en) består av 1000 strenger og internsystemet av 6400 strenger. Av disse er 800 knyttet til UNIMARC-formatet som vi ikke har oversatt da UNIMARC ikke er en benyttet standard i Norge, og dessuten fordi mange av dem foreligger på fransk.

M.K.Å.: En streng kan være på alt fra ett ord til en forklaringstekst over flere setninger.

Hvilket inntrykk har dere fått av den nye Koha-versjonen?

U.K.: Etter at vi fikk beta-versjonen har jeg jobba litt med systempreferansene og fått litt innblikk i den nye funksjonaliteten. Det virker på meg som om Koha nå har veldig mye av det vi etterlyser i norske kataloger; blant annet en FRBR-aktig presentasjonsmulighet, emnesky, relevansrangering av trefflister, "2.0"-sentrering rundt brukeren som aktivt kan utvikle søkene sine og administrere sine egne lån, samt støtte for z39.50-, SRU- og OAI-PMH-protokollene. Det virker i det hele tatt veldig lovende og skal bli spennende å utforske videre.

På den norske Koha-lista har det vært litt diskusjon om hva som skal til for at Koha kan bli tatt i bruk i Norge, noen hevder blant annet at det må på plass en form for teknisk kompetanse og infrastruktur. Er det slike baktanker dere har når dere nå oversetter Koha?

A.B.: For min del handler det først og fremst om å sørge for åpenhet og frihet ved å muliggjøre bruk av fri programvare. De praktiske følgende innebærer jo også at mindre institusjoner, som skoler, som har bruk for et biblioteksystem nå kan få et rimelig tilbud. De som tar i bruk fri programvare med tilgjengelig kildekode er heller ikke prisgitt en leverandørs nykker, men står fritt til å utvikle selv eller å få andre til å gjøre det, og da samtidig som man deler sine egne bearbeidelser og forbedringer med andre. Samarbeid er til det beste for oss alle.

T.G.: Koha gir lokalt selvstyre fordi bibliotekarene selv kan endre og tilpasse programvaren (eller få noen til å gjøre det) som man ønsker. Den friheten mangler i produsenteid programvare. Bibliotekene og fri programvare har samme kjerneverdier og målsetninger. Det er derfor en naturlig match.

U.K.: Det handler også om interessen for en god sluttbrukerløsning. Med den nye versjonen av Koha kan det virke som om vi får en langt bedre løsning enn det som per dags dato foreligger i Norge.


Koha og mulighetsbetingelsene for Koha i Norge diskuteres som nevnt over på den norske Koha-epostlista. Hvis du ikke allerede er medlem av denne lista kan du melde deg på her.

EDIT, 28. juni: 6. juni ble det avholdt et KOHA-seminar på Sjøkrigsskolen i Bergen. Her ga Magnus Enger en generell introduksjon til KOHA, og Unni Knutsen presenterte arbeidet med oversettelsen.
Beslektede poster:
Manifest
En åpen husholdning
Kommentarer (0)  Permalink

Manifest

Roy Tennant, ved OCLC, har skrevet et interessant manifest for programvare i bibliotek (orginal utgave). Noen av punktene knytter seg direkte til Biblioteklaboratoriets interesseområde, slik som tilgang til API og egne data, mens andre har et mer generelt nedslagsfelt.

Hvor langt på vei er vi i Norge i forhold til å møte disse kravene? Er kravene i det hele tatt fornuftige? Kunne manifestet utvides med flere og kanskje mer radikale krav?

Bibliotekenes programvaremanifest

av Roy Tennant

Kundens rettigheter
  • Jeg har rett til å få innsikt i hvilken funksjonalitet som foreligger p.t., samt til å bli informert om fremtidig potensiale. Markedsføringsmateriale kan reklamere for et nytt produkt eller en ny versjon av et produkt, men jeg har rett til å få vite hva jeg faktisk får hvis jeg kjøper produktet slik det foreligger i dag.
  • Jeg har bruksrett til produkter jeg har kjøpt. Det burde for eksempel ikke koste noe ekstra å lage indekser av egne data
  • Jeg har rett på APIen til produkter jeg har kjøpt. Gjennom en API (application program interface) kan et program på en enkel og strukturert måte kommunisere med et annet program. Med andre ord; muligheten for en programvare til å sende et strukturert søk til en annen applikasjon og motta en strukturert respons. Bruk av APIen til et produkt jeg har kjøpt bør ikke innebære tilleggskostnader.
  • Jeg har rett på komplett dokumentasjon med høyt detaljeringsnivå.
  • Jeg har rett til mine egne data. Dette innebærer at jeg på ulike måter kan utnytte bibliografiske data og informasjon om bruk (for eksempel om hvor mange ganger en bok har vært utlånt). Slik informasjon bli stadig viktigere for utviklingen av biblioteksystemer, blant annet ved rangering av treff.
  • Jeg har rett på lesetilgang (read-only) til databasen. Det er mange gode grunner til hvorfor kunder ikke bør ha tilgang til å skrive direkte i den underliggende databasen, men det finnes ingen for å nekte lesetilgang.
  • Jeg har rett til å ikke å få servert enkle ting unødvendig komplisert.
  • Jeg har rett til å bli informert om utviklingsplanene for produkter jeg har kjøpt.
  • Jeg har rett til å stille tekniske spørsmål til et personale som er i stand til å forstå og svare på dem.
  • Jeg har rett til ikke å bli brukt som ufrivillig beta-tester.
  • Jeg har rett til å få mine lokale tilpasninger bevart gjennom en oppdateringsprosess.
Kundens ansvar
  • Jeg har ansvar for å kjenne brukernes behov.
  • Jeg har ansvar for å prioritere brukernes behov fremfor mine egne.
  • Jeg har ansvar for å kommunisere behovene mine klart og tydelig.
  • Jeg har ansvar for at de utbedringene jeg etterspør virkelig er hva jeg trenger.
  • Jeg har ansvar for at mine etterspørsler om utbedringer prioriteres på en fornuftig måte. Ikke alle etterspørsler kan få topp prioritet samtidig.
  • Jeg har ansvar for å innse at jeg ikke har unike behov. Vi bør heller komme til enighet om hvordan vi best kan gjøre de samme tingene sammen, slik at vi kan gjennomføre utviklingsarbeid på en kostnadseffektiv måte
  • Jeg har ansvar for å anskaffe programvare gjennom en hederlig og fornuftig prosess.
  • Jeg har ansvar for å rapportere reproduserbare programfeil (bugs) på en måte som gjør at de kan gjenskapes.
  • Jeg har ansvar for å rapportere ikke-reproduserbare programfeil med så stor nøyaktighet som mulig.
  • Jeg har ansvar for å vurdere justeringer av standardinnstillinger med et kritisk blikk.
Delt ansvar
  • Vi deler ansvaret for at forholdet tar utgangspunkt i en gjensidig respekt. Bare etter at den ene parten eventuelt oppfører seg dårlig kan man slenge nedlatende kommentarer.
  • Vi deler ansvaret for god kommunikasjon mellom partene.
  • Vi deler ansvaret for å etablere og opprettholde et fornuftig utviklingsklima.
  • Vi deler ansvaret for at slutt-brukerens behov til envher tid står i sentrum.
  • Vi deler ansvaret for å beholde vårt gode humør og for at vi har det morsomt! Jeg mener; det er ingen som dør i bibliotekene - sett ting i perspektiv.

Manifestet er (raskt) oversatt av Kim Tallerås og Unni Knutsen og publisert med godkjenning av forfatter.
Beslektede poster:
Koha 3.0.0! På norsk!!
En åpen husholdning
Kommentarer (2)  Permalink

En åpen husholdning

Hva om våre biblioteksystemer bestod av selvstendige moduler vi selv valgte å sette sammen etter behov, og da eventuelt på tvers av "fabrikant": at man for eksempel kunne skille back-end fra front-end, databasestruktur fra OPAC? Jeg er litt usikker, men det kunne vel blant annet tenkes at det ble lettere for biblioteket å (få noen til å) utvikle et nettsted som integrerte katalogen i et overordnet grensesnitt? Altså slik at brukeren slapp å bli sendt fra bibliotekets ordinære nettsted og til et nytt grensesnitt for å søke i katalogen, et fenomen jeg opplever at mange bibliotekarer er nokså misfornøyde med. Det kunne vel også tenkes at en slik utvikling generellt sett gjorde det lettere for bibliotekene å eksperimentere med ulike web-applikasjoner og kanskje ble det lettere å krydre sine egne katalogdata?

Det finnes sikkert også en rekke innsigelser imot en slik virkelighet. Blir det for eksempel bare rot? Er det i det hele tatt mulig? Krever dette fri programvare man for lov til å hacke litt i? Hadde det holdt dersom systemleverandørenen i tillegg til en OPAC også tilbydde et relativt åpent publiseringsverktøy til bibliotekets nettsted, altså en CMS hvor katalogen allerede var integrert?

Det som er helt sikkert er at disse modulene måtte fulgt noen standardiserte metoder og formater, slik at det gikk an å sette dem sammen. Roy Tennant blogger om disse tingene på www.libraryjournal.com, og lenker blant annet til en nesten fire år gammel spådom, som i stor grad må si å ha vist seg feil; om at biblioteksystemene vil (og må) bevege seg i nettopp en slik "åpen" retning, og til en arbeidsgruppe som har satt seg fore og redegjøre noen standarder for eventuelle biblioteksystem-moduler.

Den samme mannen har også skrevet et åpent brev til systemleverandører (ILS vendors) hvor han ber om nytenkning: "You need to be thinking imaginatively and innovating like your life depends on it. Oh, oops, it does. Silly me."
Beslektede poster:
Koha 3.0.0! På norsk!!
Manifest
Alternativ OPAC
FRBRisering av bibliotekkatalogene
Kommentarer (1)  Permalink
1-3/3

2007-11-08 13.46

Powered by Flux CMS