Den evig aktuelle fagreferenten
"When people I have never met thank me, I feel good," Cho said. "No one pays me for this. But helping other people on the Internet is addictive. I spend three hours a day on this work by cutting down on my sleeping time."

Dette sitatet er hentet fra en artikkel om fenomenet Naver i International Herald Tribune. Naver er navnet på Sør-Korea`s råpopulære søkemotor og emneportal som i konkurranse med Google og Yahoo har kapret over 70% av det nasjonale søkemarkedet. Det Cho bruker tre timer på daglig, gjennom å kutte ned på søvnen og uten betaling, er å svare på spørsmål andre brukere stiller gjennom Navers tjeneste Knowledge iN – en slags brukergenerert og kommersiell versjon av norske Biblioteksvar. Det som motiverer Cho til en slik formidabel arbeidsinnsats er nok ikke bare den uttalte tilfredsheten over å kunne hjelpe andre på Internett (bibliotekardyd), men også poengsystemet som ligger til grunn for Knowledge iN. De beste svarene og dem som avgir disse belønnes nemlig med en smule heder og ære.
Etter å ha presentert et spennende FRBRiserings- prosjekt ved det Sør-Koreanske nasjonalbiblioteket på emnekart-konferansen som i disse dager finner sted i Oslo , brukte professor Sam Oh tiden til overs på å snakke om Naver og Knowledge iN – et Internettfenomen som altså til de grader har lyktes i å formidle informasjon og trekke til seg brukere på samme tid. Han kunne fortelle at folk var blitt mer eller mindre kjendiser i Sør-Koreansk media gjennom sine posisjoner som superreferenter. Når en spør kan man nemlig også vurdere svarene og gi målbare tilbakemeldinger, og på bakgrunn av slik tilbakemeldinger føres lister over de beste svarerne. Og etter hvert som tjenesten har blitt enormt populær – ifølge Herald Tribunes artikkel fra i fjor sommer tikker det inn 44000 spørsmål om dagen med en respons på 100000 svar(!) – har altså de beste svarerne som figurerer på disse topp-listene blitt profilerte kjendiser som intervjues i avisene.
Hva man skal mene om et slikt fenomen, som gjør at folk bruker store deler av dagens dont på godt gammaldags fagreferent-arbeid, helt gratis, altså fordi dette arbeidet på en eller annen måte blir satt skikkelig pris på, synes jeg neimen ikke er godt å si. Er for eksempel brukermedvirkning veien å gå for Biblioteksvar som balanserer mellom god etterspørsel og begrenset evne til bemanningsmessig tilbud? Kanskje ikke, men det er et spennende tankeeksperiment.
Det er selvfølgelig knyttet en del problemstillinger til denne tjenesten som ifølge Ho blant annet lagrer alle svar og spørsmål i egen database, godt opphavsrettslig beskyttet til eget bruk. Mange av problemstillingene tilhører nok den litt kjedelige diskusjonkategorien for eller imot Nett 2.0, eller sagt på en annen måte; "Cult of the Amateur" versus "wisdom of the crowds”. Andre og i mine øyne langt mer fruktbare problemstillinger reiser spørsmål om hva som egentlig er bibliotekets fremtidige (digitale) domener.

Dette sitatet er hentet fra en artikkel om fenomenet Naver i International Herald Tribune. Naver er navnet på Sør-Korea`s råpopulære søkemotor og emneportal som i konkurranse med Google og Yahoo har kapret over 70% av det nasjonale søkemarkedet. Det Cho bruker tre timer på daglig, gjennom å kutte ned på søvnen og uten betaling, er å svare på spørsmål andre brukere stiller gjennom Navers tjeneste Knowledge iN – en slags brukergenerert og kommersiell versjon av norske Biblioteksvar. Det som motiverer Cho til en slik formidabel arbeidsinnsats er nok ikke bare den uttalte tilfredsheten over å kunne hjelpe andre på Internett (bibliotekardyd), men også poengsystemet som ligger til grunn for Knowledge iN. De beste svarene og dem som avgir disse belønnes nemlig med en smule heder og ære.
Etter å ha presentert et spennende FRBRiserings- prosjekt ved det Sør-Koreanske nasjonalbiblioteket på emnekart-konferansen som i disse dager finner sted i Oslo , brukte professor Sam Oh tiden til overs på å snakke om Naver og Knowledge iN – et Internettfenomen som altså til de grader har lyktes i å formidle informasjon og trekke til seg brukere på samme tid. Han kunne fortelle at folk var blitt mer eller mindre kjendiser i Sør-Koreansk media gjennom sine posisjoner som superreferenter. Når en spør kan man nemlig også vurdere svarene og gi målbare tilbakemeldinger, og på bakgrunn av slik tilbakemeldinger føres lister over de beste svarerne. Og etter hvert som tjenesten har blitt enormt populær – ifølge Herald Tribunes artikkel fra i fjor sommer tikker det inn 44000 spørsmål om dagen med en respons på 100000 svar(!) – har altså de beste svarerne som figurerer på disse topp-listene blitt profilerte kjendiser som intervjues i avisene.
Hva man skal mene om et slikt fenomen, som gjør at folk bruker store deler av dagens dont på godt gammaldags fagreferent-arbeid, helt gratis, altså fordi dette arbeidet på en eller annen måte blir satt skikkelig pris på, synes jeg neimen ikke er godt å si. Er for eksempel brukermedvirkning veien å gå for Biblioteksvar som balanserer mellom god etterspørsel og begrenset evne til bemanningsmessig tilbud? Kanskje ikke, men det er et spennende tankeeksperiment.
Det er selvfølgelig knyttet en del problemstillinger til denne tjenesten som ifølge Ho blant annet lagrer alle svar og spørsmål i egen database, godt opphavsrettslig beskyttet til eget bruk. Mange av problemstillingene tilhører nok den litt kjedelige diskusjonkategorien for eller imot Nett 2.0, eller sagt på en annen måte; "Cult of the Amateur" versus "wisdom of the crowds”. Andre og i mine øyne langt mer fruktbare problemstillinger reiser spørsmål om hva som egentlig er bibliotekets fremtidige (digitale) domener.





