For utvikling av bibliotekdata og sosial teknologiTanker & nyheterAllmenningOm oss

Velkommen til laboratoriet! Tanker & nyheter:

Universell Bibliofil-ID?

I sitt Infobrev 2-2010 beskriver Bibliofil nyskapningen Bibliofil-ID. Denne IDen vil gjøre det mulig å realisere relasjoner som blant annet "vil kunne knytte sammen verk i forskjellige utgaver og på forskjellige materialtyper".

Veldig bra! De sviktende forutsetningene for å få til noe slikt har ikke bare ført til en del halvgode og eksperimentelle løsninger, men av den grunn også til stor frustrasjon blant dem som drømmer om å hente ut mer av det formidlings- og kunnskapspotensialet som ligger i møysommelig registrerte bibliotekdata. Man kommer et stykke på vei med bøkenes ISBN-nummer, men hva med personer, personers ulike roller, emneord, film og musikk, de ulike FRBR-nivåene osv. Tiden er overmoden for bedre løsninger på dette området, og når det dreier seg om relasjoner kommer man ikke utenom identifisering.

Bibliofils nyvinning er også tidsriktig, på grensen til trendy, sett i lys av oppmerksomheten relasjoner mellom data har blitt gjenstand for de siste par åra. Semantisk web og buzzfenomenet Linked data handler for eksempel grunnleggende sett om akkurat dette; å knytte data sammen på bakgrunn av unike IDer. Når det gjelder Linked data begrenser ambisjonen seg heller ikke bare til å løse interne problemer i én samling av data (i vår sammenheng for eksempel knyttet til FRBR-relasjoner og autoritetskontroll i en bibliotekkatalog). Det handler om å i det hele tatt bidra til en smartere web gjennom å "lenke" sammen identifiserbare data fra ulike datasamlinger, på et globalt nivå. Og ikke minst handler det om å gjøre disse dataene og lenkene tilgjengelige for tjenesteutviklere.

På bakgrunn av frustrasjon over dagens begrensende forutsetninger, blandet med en fascinasjon for ambisjonene som ligger til grunn for Linked data-initiativet er jeg spent på ambisjonsnivået til Bibliofil og deres ID. Bibliofil-IDen vil åpenbart bidra positivt til tjenester i Bibliofils eget Websøk, men vil øvrige systemleverandører, Nasjonalbiblioteket med sitt Biblioteksøk, Bokelskere.no og andre også kunne basere tjenester på dette ID-systemet? Hvis svaret er ja, er jo dette en veldig god og etterlengtet nyhet, som vil kunne bidra til et skikkelig løft hva angår litteraturformidlende nettjenester. Er svaret nei, så burde den norske biblioteksektoren kanskje diskutere om vi ikke er tjent med et ID-system som fungerer for alle?
Beslektede poster:
Datautveksling
Kommentarer (4)  Permalink

2007-11-08 13.46

Powered by Flux CMS