NBFs spesialgruppe for IKT (SIKT) og Biblioteklaboratoriet samarbeider i år om en utstilling på Bibliotekmøtet på Hamar som utelukkende har til hensikt å spre det glade bibliotek-teknologiske budskap! Vi har intet produkt å selge, men ønsker å bidra med en enkel møteplass for dem som er interesserte i digitalt utviklingsarbeid på bibliotekfeltet, for eksempel knyttet til bibliotekatalogen, bibliotekenes nettsteder, e-bøker, bruk av sosiale teknologier eller kanskje til lagring og deling av metadata. Diskutér trender, del en god idé, møt potensielle samarbeidspartnere, luft en frustrasjon. Velkommen!

Biblioteklaboratoriet har i samarbeid med svenske LIBRIS og Stockholms Stadsbibliotek nylig avholdt en lærerik workshop i Stockholm.

Temaet var todelt. Første dag ga en innføring i fenomenet som ofte omtales som Internettevolusjonens neste steg: Tim Berner-Lees visjon om en «semantisk web». Andre dag drodlet vi rundt mulige plattformer for bibliotekteknologisk samarbeid på tvers av landegrenser, organisasjoner og eksisterende systemer.

En foreløpig oppsummering peker i retning av at (bibliotek)data må ansees som og brukes til mer enn kartlegging av fysiske samlinger: Som konkrete verktøy i en digital formidlingsprosess. Dette krever imidlertid at vi henter dataene ut av de lukkede siloene hvor de befinner seg i dag, og gjør dem allment tilgjengelige i fornuftige og brukbare formater. En realisering av den semantiske webben innebærer i praksis noe slikt, og gir oss samtidig konkrete verktøy til gjennomføringen.

Data

LIBRIS' konvertering av MARC-data til rdf-format, i henhold til prinsipper for Linked Data, viser at den semantiske webben er i ferd med å bevege seg fra et luftig idéplan til noe mer konkret og håndfast. Den semantiske webben kan løslig beskrives som en smartere web, hvor data fra ulike kilder lenkes sammen gjennom metadata, unike identifikasjonsmarkører og meningsfylte relasjoner basert på standardiserte formater som rdf, Dublin Core og SKOS.



Det handler grunnleggende sett om klassisk kunnskapsorganisasjon på webben, og slektskapet til bibliotekariske paradegrener som tesauruskonstruksjon, håndtering av metadata og autoritetsregistre, og ikke minst FRBR-filosofering, er åpenbar. Her er det bare å gripe ballen, slik LIBRIS nå på eksemplarisk vis gjør! (Og vi bibliotekarer som trodde vi var i ferd med å bli irrelevante...)

Foruten Martin Malmsten og Anders Söderbäcks presentasjon av nevnte LIBRIS-prosjekt, fikk vi første dag innledninger av «evangelist» Richard Wallis fra Talis, Mats Hernvall fra Københavns biblioteker og Asgeir Rekkavik fra Deichman og SUBLIMA-prosjektet.

Systemleverandøren Talis er et annet eksempel på at noe er i ferd med å skje. De har trappet ned satsningen på tradisjonelle biblioteksystem til fordel for en semantisk web-plattform som de selger tjenester på toppen av, blant annet til BBC`s nettsatsning og OCLC. Som en slags begrunnelse for denne trenden viste Wallis et utall eksempler på at den såkalte «neste-generasjons OPAC» stort sett er på plass, med fasetterte søkemuligheter, delvis FRBRisering og mash-ups med eksterne kilder. Nå står vi ovenfor nye utfordringer: Hvordan kan de store mengdene med data som bibliotekene sitter på utnyttes på en enda mer meningsfull og formidlende måte? Hvordan kan bibliotekene bidra til en smartere web gjennom å stille dataene sine til rådighet?

Mats Hernvall svarte på disse spørsmålene i sin presentasjon av «Ting»-prosjektet, som gjennomføres i samarbeid med Århus bibliotek. Her høstes bibliotekdata, Wikipedia-data, Google Books-data, brukergenererte data og you-name-it inn i en brønn (brønd.TING), hvor dataene indekseres og settes i relasjon til hverandre, og til slutt tilgjengeliggjøres gjennom ulike API´er (mellem.TING) til ulike presentasjonsmedier (præsentations.TING). En svært forfriskende idé som etter planen lanseres som et åpen kildekode-produkt allerede i september. Vi kan jo håpe at noen av våre egne systemleverandører lar seg friste av et deilig og inspirerende opphold i Danmark til høsten!

Til slutt viste Asgeir Rekkavik at det også skjer spennende ting i Norge på semantisk web-området i sin presentasjon av emneportalverktøyet SUBLIMA, hvis ferdigstillelse også ligger rett rundt hjørnet. SUBLIMA ble til etter at ABM mottak søknader om støtte til oppdatering fra emneportalene Detektor og SMIL og fant ut at det var en god idé å samordne løsningene på respektive ønsker. Heldigvis for oss andre som nå får servert et åpen kildekode-verktøy basert på morgendagens teknologi.

Utveksling

Andre dag av workshoppen dreide seg om mulige former for samarbeid. Problemet vi forsøkte å finne løsninger på ble beskrevet på følgende måte:

«Den teknologiske bibliotekutviklingen foregår ofte parallelt i ulike miljøer og ofte bak lukkede dører. Miljøene kan bestå i kommersielle og ikke-kommersielle systemleverandører, store (KB, Nasjonalbiblioteket), mellomstore (Stockholms Stadsbibliotek, Deichman) og små bibliotek, fag- og forskningsbibliotek, særmiljøer (Biblioteklaboratoriet, Öppna bibliotek), utdanninger m.m., og alt dette på tvers av landegrenser. I praksis løser man ofte de samme problemene innenfor områder hvor samarbeid og gjenbruk kunne gitt bedre og mer effektive løsninger.»

For å sette oss på sporet av praktiske løsningsforslag ga Daniel Anderson fra Stockholm Stadsbibliotek en presentasjon av prosjektet «Öppna bibliotek» (en åpen og sentralisert løsning for brukergenerert innhold), Nils Pharo presenterte Biblioteklaboratoriet, Magnus Enger Pode-prosjektet og Rurik Greenall prosjektet UBiT2010. Som en bonus fikk vi i tillegg, av Henrik Lindström fra LIBRIS, en grundig og inspirerende presentasjon av utviklingsprossessen frem mot det svenske samsøket «Sondera».

Etter presentasjonene gikk vi gruppvis til verks på oppdraget om å komme opp med et gjennomførbart samarbeidsprosjekt. Her kom det frem mange spennende idéer, hvorav i alle fall to vil følges opp helt konkret:
•    Det vil jobbes imot å arrangere en større skandinavisk workshop i 2010; hvor prosjekter og erfaringer kan deles og diskuteres.
•    Biblioteklaboratoriet vil forsøke å sette opp en norsk variant av prosjektet ”Öppna bibliotek”; en sentralisert database for brukerkommentarer og tagger knyttet til norske biblioteksamlinger.

Hvorfor finnes det ikke et godt nettsted - en helhetlig digital inngang - til den norske biblioteksektoren

...hvor brukeren kan søke i bibliotekenes samlede ressurser av fysiske og digitale dokumenter, samt i annen relevant informasjon knyttet til samlingene...

...som er en naturlig og oppsiktsvekkende god inngangsport til den norske kulturarven...

...hvor brukeren kan begrense søk eller trefflister etter ulike fasetter, deriblant etter geografisk beholdning...

...hvor nasjonale tjenester som Biblioteksvar, Ønskebok og NORA kan promoteres og kanskje kobles opp mot søketjenesten...

...hvor trefflistene relevansrangeres etter fornuftige og brukergenererte kriterier...

...hvor brukeren ved få eller ingen treff får anbefalinger og vises til informasjon som er relatert til søkekriteriet...

...hvor design og informasjonsarkitektur imponerer og samsvarer med noe som brukerne er vant med fra sin daglige ferdsel på nettet, og i tillegg tilfredsstiller sentrale krav i forhold til tilgjengelighet og bruk av standarder...

...hvor katalogposter kobles til og integrerer innhold fra nettleksikon, eksterne musikk-, film- og litteraturtjenester, blogger og aviser (for eksempel anmeldelser)...

...hvor man kan søke i skannende fulltekster og metadata samtidig...

...hvor det i størst mulig grad gis tilgang til den delen av kulturarven som har falt i det fri, eller som er lisensiert på en måte som gir tilsvarende opphavsrettslige muligheter for bruk...

...hvor man kan laste ned fulltekst, lydopptak og (levende) bilder når slikt er tilgjengelig...

...hvor man kan bla i et utvalg av sider, høre et utdrag lyd eller se noen sekunder med levende bilder der hvor åndsverksloven ikke tillater full tilgang...

...som har en utlånstjeneste for e-bøker (per fil)...

...hvor brukerne gis mulighet til å reservere og bestille (fysisk) materiale til ønsket bibliotek...

...hvor brukerne får tilgang til og kan administrere sine lån, reserveringer, gebyr, fjernlån osv...

...hvor brukere og bibliotekarer kan beskrive, kommentere og diskutere dokumenter fra samlingene...

...hvor brukerne kan tilpasse nettstedets tjenester og fremtoning etter behov...

...som anbefaler brukeren dokumenter og informasjon basert på hva "lignende" brukere har anbefalt...

...hvor bibliografiske data baserer seg på kvalitetskatalogisering fra sentrale instanser...

...hvor det tilbys en variasjon av RSS-strømmer til innholdet på nettstedet og i katalogen...

...hvor det  er implementert åpne APIer og protokoller for utveksling av data slik at bibliotek og andre kan bygge tilpassede tjenester på toppen av samlingene, eller integrere søk, trefflister og annen funksjonalitet fra den sentrale tjenesten i sitt eget nettsted eller i sin egen katalog...

...hvor det etableres solide og åpne autoritetsregistre i forhold til verk, manifestasjoner, opphav og emneord...

...hvor det er mulig å inndele søk og trefflister etter verk, ulike uttrykk av et verk, ulike manifestasjoner av et verk og faktiske eksemplarer av et verk (FRBR)...

...hvor bibliotek som ønsker det kan få en egen side på nettstedet som sin fungerende "hjemmeside", for eksempel som et alternativ til en bortgjemt og lite fleksibel plassering på respektive kommuners nettsteder...

...hvor brukerne kan ledes til informasjon om og fra sitt lokale eller foretrukne bibliotek enten i form av en lenke til et gitt biblioteks eget nettsted, eller i form av et gitt biblioteks integrerte side...

...hvor brukeren enkelt kan generere og plukke opp referanser til sitt referansehåndteringssystem...

...hvor Dewey og andre klassifikasjonssystem tas i bruk til mer enn hylleoppstilling, for eksempel gjennom mappinger til emneordsregistre og brukergenererte beskrivelser...

...hvor utviklingen av nye tjenester diskuteres åpent i biblioteksektoren ved hjelp av egnede kommunikasjonsverktøy som informasjonsblogger, wikier, konferanser, arbeidsverksteder og utviklingssandkasser...

...hvor teknologien og utviklingen dokumenteres kontinuerlig i åpne og tilgjengelige kanaler, både på et teknisk og og på et "leselig" nivå for glade amatører, slik at tjenester og funksjonalitet kan gjenbrukes, og slik at bibliotekteknologisk kompetanse ikke lukkes inne i utviklermiljøene?

Er det fordi det ikke er mulig? Er det fordi det vil koste for mye? Er det fordi dette er en dårlig idé? Er det fordi biblioteksektoren består av institusjoner og kommersielle aktører med egne og andre interesser som eventuelt står i veien for en slik enhetlig tjeneste? Er det fordi biblioteksektoren anser at dagens representasjon på nettet møter brukerens behov og bibliotekenes samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte?

Med vennlig og undrende hilsen
Biblioteklaboratoriet med venner

Omtrentlig 10 år etter at bibliotek.dk og bibliotek.se ble etablert i våre naboland ser det endelig ut til det skal lanseres en sentralisert tjeneste mot Norges bibliotekkataloger. ABM-utvikling og Nasjonalbibliotekets prosjekt Biblioteksøk er inne i sin andre fase - utviklingen av en pilot - som etter planen skal munne ut i en tredje fase og arbeid med en 1. lansering i 2010. Rapporten fra den første fasen som ble avsluttet i sommer er spennende lesning, kanskje særlig vedleggene som blant annet angir et sett av funksjonelle og tekniske kravspesifikasjoner. Spesifikasjonene tar innover seg og krever mye av den moderne funksjonaliteten som allerede eksisterer i samsøktjenester som bibliotek.dk og Worldcat, i et biblioteksystem som Koha og i søkesystemer som VuFind og Summa. Sistnevnte system, hvis kildekode nylig er tilgjengeliggjort, vurderes også som teknisk plattform for Biblioteksøk. Det lover bra!

Samtidig er det naturlig nok en del funksjonalitet og tekniske løsninger som ikke nevnes i disse spesifikasjonene, og en del av den planlagte funksjonaliteten har like naturlig fått en lav prioritet. Prosjektet skal tross alt gjennomføres og må prioritere. Det betyr allikevel ikke at brukere og bibliotekarer som har nedlagt adskillig tid både på utsiden og innsiden av dagens kataloger ikke bør ønske seg full pakke. I alle fall bør vi formidle i klare ordelag hva det er vi ønsker oss basert på egne og lange erfaringer; funksjoner som kanskje ikke inngår i Biblioteksøks kravspesifikasjon eller funksjoner fra denne som vi vil understreke at er viktige å få på plass så fort som mulig. Eller kanskje funksjoner vi ønsker oss i  eksisterende biblioteksystemer.

I rapportens hoveddel påpekes det da også at Biblioteksøk er avhengig av å etablere en god dialog med beslutningstakere ute i bibliotekene. Det ønsker vi nå å bidra til i Biblioteklaboratoriet ved å utarbeide en slags kravspesifikasjon 2.0, et sett av brukergenererte krav og ønsker. Vi har opprettet en side i allmenning (wikien) vår hvor alle er velkomne til å dele sine erfaringer med dagens kataloger i form av å uttrykke krav og ønsker for en fremtidig katalog. Slik håper vi ikke bare å bidra til å gi Biblioteksøk, men også de tradisjonelle systemleverandørene en pekepinn på hvor landet bør ligge.

Dette er dermed en oppfordring til å ta en tur til allmenningen for å bidra til en bred og generell kravspesifikasjon til en moderne bibliotekkatalog.

19. og 20. juni gikk Biblioteklaboratoriets andre workshop av stabelen. Vi var nærmere 40 deltagere som over to dager fikk servert engasjerte og ikke minst engasjerende innledninger, og som jobbet gruppevis med ulike oppgaver. Det ble også tid til middag og sosiale utskeielser.

Workshoppen var denne gangen konsentrert rundt et nytt prosjekt hvor Biblioteklaboratoriet fungerer som referansegruppe. Prosjektet går ut på å lage en løsning for et grensesnitt hvor man kan koble bibliotekdata med data fra andre kilder - såkalte mash-ups. Workshoppen ønsket derfor å undersøke slike datakilder og ulike utgangspunkt for et grensesnitt. Vi ønsket også å kartlegge aspekter ved eksisterende løsninger som ikke er ønskelige i en ny løsning. Dette resulterte i at to grupper installerte og undersøkte metasøkesystemene VuFind og LibraryFind. Et par grupper undersøkte og dokumenterte aktuelle datakilder (Her konsentrerte den ene gruppa seg særskilt om Wikipedia.) Og én gruppe dokumenterte svakheter ved eksisterende løsninger basert på idéen om å på sikt utvikle en Bad Librarianship Calendar inspiriert av Netlife Researchs Bad Usability Calendar. Fruktene fra dette arbeidet er dokumentert ulike steder i Biblioteklaboratoriets allmenning.

Som inspirasjon til arbeidet begynte begge workshop-dager med et par innledninger. Den første dagen presenterte prosjektleder Anne-Karine Sandberg mash-up-prosjektet nevnt ovenfor, etterfulgt av Tor Arne Dahl med en innledning om web services (pdf). Dag to diskuterte Unni Knutsen NORMARC versus MARC21 (pdf), og Trond Aalberg presenterte ulike problemstillinger knyttet til FRBRisering av bibliotekdata. Innledningene ble fulgt opp av spennende og fruktbare diskusjoner. De tilstedeværende fikk også en liten bonus fra ABM-utvikling som kort informerte om status for sitt såkalte felles søke- og lånetjeneste-prosjekt.

Workshoppen var i det hele tatt en lærerik affære! Takk til de som deltok og velkommen neste gang til alle som ivrer for den bibliotek-teknologiske utviklingen.

Og selvsagt, god sommer!

Programmet for Biblioteklaboratoriets workshop 19. og 20. juni er nå klart, og det er stadig plasser igjen. For påmelding og en mer detaljert beskrivelse av formål og innhold se forrige innlegg på disse sidene.

Torsdag 19. juni
10.00 Åpning ved Nils Pharo
10.15 Introduksjon av mash-up-prosjekt ved Anne Karine Sandberg
11.15 Web services ved Tor Arne Dahl
12.00 Introduksjon til arbeidsform og -grupper på workshopen
12.30 Lunsj
13.30-19.00 Workshop (med pauseinnslag)
19.30 Middag

Fredag 20. juni
09.00 NORMARC vs. MARC21 ved Unni Knutsen
10.00 FRBRisering av bibliotekdata ved Trond Aalberg
11.00 Workshop
12.00 Lunsj
13.00 Workshop
14.30 Oppsummering

PS. Lunsj er inkludert i påmeldingsavgiften. Biblioteklaboratoriet spanderer middag på deltakerne torsdag. Velkommen.

Biblioteklaboratoriet inviterer til sin andre workshop!

Når det stilles spørsmål om hva som egentlig er bibliotekarers og bibliotekets rolle i vår nettbaserte samtid,  er svaret ofte at også brukere på jakt etter kvalitet i søppelberget av digital informasjon trenger veiledning og systematisering. Kanskje mer enn noen gang før.      

I teorien høres dette fornuftig ut. I praksis må vi vel innrømme at det er et stykke igjen til at både bibliotekaren og biblioteket fungerer skikkelig godt på nettet. Utgangpunktet er bra, men egnede verktøy og tilhørende kompetanse må utvikles kontinuerlig. Ofte er bibliotekaren prisgitt rigide datasystemer som ikke kan tilby samme brukskvalitet som tilsvarende kommersielle tjenester som er gratis for sluttbrukerne. Biblioteklaboratoriet inviterer derfor alle som vil ta skjeen i egen hånd og ivrer for en bibliotek-teknologisk utviking til workshop og dugnad.

ABM-utvikling har gitt økonomisk støtte til å videreutvikle vinnerbidraget fra fjorårets mash-up-konkurranse i Biblioteklaboratoriets regi. I dette prosjektet skal det utvikles en pilot for et grensesnitt som i større grad enn dagens online-kataloger gir brukeren anledning til å «sluttføre en transaksjon» i det digitale biblioteket. Tanken er at brukeren ikke bare skal ledes til metadata som beskriver bibliotekets fysiske samling, men også til annen informasjon som kan knyttes til samlingenes innhold. Dette skal blant annet muliggjøres gjennom å koble – eller «mashe opp» om man vil – bibliotekdata med innhold fra eksterne leverandører av innhold. Tenk film, musikk, Wikipedia etc.

Biblioteklaboratoriet fungerer som referansegruppe i dette prosjektet, der kildekoden skal gjøres åpen og tilgjengelig for allmenn bruk og utvikling. Vi ønsker derfor, blant annet gjennom denne workshoppen, å invitere bibliotekmiljøet til å bidra med innsikt og erfaring som kan komme alle til gode. For å kunne gjennomføre prosjektet trengs blant annet større innsikt i hvilke teknologier som foreligger, og i hvordan man kan gjøre nytte av dem. Workshoppens hovedanliggende vil være å dokumentere og samle slik innsikt i vår allerede godt etablerte wiki, Allmenningen.

Under workshoppen vil deltakerne gruppevis få anledning til sette opp og undersøke søkesystemer som VUFind, Summa og LibraryFind. Vi skal undersøke ulike API-er og Web Services fra eksterne datakilder som for eksempel Bokkilden, LibraryThing og Wikipedia, og vil også forsøke å kartlegge hvilke tjenester dagens biblioteksystemer tilbyr for utveksling av bibliotekdata.

I tillegg til at det ferske (og foreløpig navnløse – kom gjerne med forslag til navn!) mash-up-prosjektet vil bli gitt en nærmere presentasjon, vil det også holdes mer generelle innledninger om fagaktuelle problemstillinger som NORMARC versus MARC21, Web Services, FRBRisering av bibliotekdata etc.

Forrige workshop viste et stort behov for å samles og prate om disse tingene. Her byr det seg altså en mulighet til å gjøre akkurat det, for læring og utveksling av erfaring.  Og det hele blir selvsagt moro og sosialt, med middag og forfriskninger på kveldstid. Med andre ord: Noe bortimot en perfekt start på sommeren!

Alle er hjertelig velkomne, men – OBS OBS – her er det begrenset med plasser.
(Det vil snart foreligge et utfyllende program.)

Tid: 19. og 20. juni
Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs og konferansesenteret
Pris: 500 kroner
Påmelding: kurs@jbi.hio.no
Påmeldingsfrist: 6. juni

Med vennlig hilsen
Biblioteklaboratoriet

Aktuelle lenker:

• Mash-up prosjektet i Allmenningen
• VuFind
• Summa
• LibraryFind

"When people I have never met thank me, I feel good," Cho said. "No one pays me for this. But helping other people on the Internet is addictive. I spend three hours a day on this work by cutting down on my sleeping time."

Dette sitatet er hentet fra en artikkel om fenomenet Naver i International Herald Tribune. Naver er navnet på Sør-Korea`s råpopulære søkemotor og emneportal som i konkurranse med Google og Yahoo har kapret over  70% av det nasjonale søkemarkedet. Det Cho bruker tre timer på daglig, gjennom å kutte ned på søvnen og uten betaling, er å svare på spørsmål andre brukere stiller gjennom Navers tjeneste Knowledge iN – en slags brukergenerert og kommersiell versjon av norske Biblioteksvar. Det som motiverer Cho til en slik formidabel arbeidsinnsats er nok ikke bare den uttalte tilfredsheten over å kunne hjelpe andre på Internett (bibliotekardyd), men også poengsystemet som ligger til grunn for Knowledge iN. De beste svarene og dem som avgir disse belønnes nemlig med en smule heder og ære.

Etter å ha presentert et spennende FRBRiserings- prosjekt ved det Sør-Koreanske nasjonalbiblioteket på emnekart-konferansen som i disse dager finner sted i Oslo , brukte professor Sam Oh tiden til overs på å snakke om Naver og Knowledge iN – et Internettfenomen som altså til de grader har lyktes i å formidle informasjon og trekke til seg brukere på samme tid. Han kunne fortelle at folk var blitt mer eller mindre kjendiser i Sør-Koreansk media gjennom sine posisjoner som superreferenter. Når en spør kan man nemlig også vurdere svarene og gi målbare tilbakemeldinger, og på bakgrunn av slik tilbakemeldinger føres lister over de beste svarerne. Og etter hvert som tjenesten har blitt enormt populær – ifølge Herald Tribunes artikkel fra i fjor sommer tikker det inn 44000 spørsmål om dagen med en respons på 100000 svar(!) – har altså de beste svarerne som figurerer på disse topp-listene blitt profilerte kjendiser som intervjues i avisene.

Hva man skal mene om et slikt fenomen, som gjør at folk bruker store deler av dagens dont på godt gammaldags fagreferent-arbeid, helt gratis, altså fordi dette arbeidet på en eller annen måte blir satt skikkelig pris på, synes jeg neimen ikke er godt å si. Er for eksempel brukermedvirkning veien å gå for Biblioteksvar som balanserer mellom god etterspørsel og begrenset evne til bemanningsmessig tilbud? Kanskje ikke, men det er et spennende tankeeksperiment.

Det er selvfølgelig knyttet en del problemstillinger til denne tjenesten som ifølge Ho blant annet lagrer alle svar og spørsmål i egen database, godt opphavsrettslig beskyttet til eget bruk. Mange av problemstillingene tilhører nok den litt kjedelige diskusjonkategorien for eller imot Nett 2.0, eller sagt på en annen måte; "Cult of the Amateur" versus "wisdom of the crowds”. Andre og i mine øyne langt mer fruktbare problemstillinger reiser spørsmål om hva som egentlig er bibliotekets fremtidige (digitale) domener.

1. påskedag kunne lanseringsansvarlig Joshua Ferraro stolt annonsere at beta-versjonen av det fri programvarebaserte biblioteksystemet Koha 3.0.0 var tilgjenglig for nedlastning. Det var en beskjed mange har ventet lenge på. Undertegnede har lurt på hvordan alle de nye funksjonene, og ikke minst integrasjonen av søkesystemet Zebra fra danske Indexdata, fungerer i praksis. Andre har ventet på konteksten til sine egne oversettelser.

Thomas Gramstad og Axel Bojer som for tiden jobber med en bokmålsoversettelse av den nye Koha-versjonen og Unni Knutsen og Marit Kristine Ådland som jobber med en tilsvarende oversettelse til nynorsk tilhører de sistnevnte av forventningsfulle fri programvare- og biblioteksystementusiaster. Biblioteklaboratoriet benyttet sjansen til en liten samtale om det pågående oversettelsesarbeidet når denne gjengen var samlet til et språkvaskmøte på Høgskolen i Oslo.



Hvor langt er dere kommet? Er det lenge før vi får tilgang på Koha i norske språkdrakter?

A.B.: Vi er ferdige med den første grunnoversettelsen, og holder på med en siste vask som vi håper på å komme langt med i dag. Grunnoversettelsen vil komme med i den nye og stabile 3.0-versjonen, men vi er usikre på om vi rekker å få med den vaskede versjonen.

U.K.: Programvaren utvikler seg jo kontinuerlig, og ulike brukere vil benytte seg av ulike deler av programmet. Slik sett er oversettelsen et pågående arbeid som også de som installerer og bruker Koha vil ta del i.

Hva er de største utfordringene?

U.K.: Vi har foreløpig jobbet litt sånn i løse lufta, uten tilgang på den aktuelle 3.0.0-versjonen da denne har vært under utvikling samtidig som vi har oversatt. Vi har med andre ord oversatt strenger av tekst, som vi til dels ikke har kjent konteksten til. Nå som beta-versjon har kommet blir det en del av vaskejobben å sjekke om vi har truffet i forhold til faktisk bruk av de oversatte strengene.

A.B.: Å oversette fra engelsk til norsk innebærer også en del problemstillinger knyttet til tolkningen av tvetydige engelske ord, som i mange tilfeller kan være både substantiv og verb, altså bety både en aktivitet eller en gjenstand.

U.K.: Begrepet issue, som er en gjenganger i Koha, kan for eksempel vise til både et hefte, et utlån eller en utgave.

Dere har jo litt ulik bakgrunn. Noen av dere er datafolk, mens andre har bibliotekfaglig bakgrunn. Jeg antar at denne rollebesetningen er heldig i forhold til å løse slike oversettelsesmessige problemstillinger?

A.B.: Jeg er jo datamann med oversettelseserfaring fra blant annet OpenOffice og kan bidra med det jeg kan om oversettelse av programvare og en teknisk begrepssfære. Det heter for eksempel e-post og ikke e-mail …

U.K.: Når vi jobber med den nynorske versjonen, baserer vi oss først og fremst på den engelske originalen, men skjelner samtidig til bokmålsarbeidet. Slik kvalitetssjekker vi hverandres oversettelser. Vi bibliotekarer har jo stort sett greie på den bibliotekfaglige begrepssfæren, og kan korrigere i forhold til det.

A.B.: Det er uansett sunt med ferske øyne i oversettelsesarbeidet, man blir fort blind, og det er ikke alltid at det er det man tenker at står skrevet som faktisk gjør det.

Hvor mange strenger har dere oversatt?

A:B.: Publikumskatalogen (OPAC`en) består av 1000 strenger og internsystemet av 6400 strenger. Av disse er 800 knyttet til UNIMARC-formatet som vi ikke har oversatt da UNIMARC ikke er en benyttet standard i Norge, og dessuten fordi mange av dem foreligger på fransk.

M.K.Å.: En streng kan være på alt fra ett ord til en forklaringstekst over flere setninger.

Hvilket inntrykk har dere fått av den nye Koha-versjonen?

U.K.: Etter at vi fikk beta-versjonen har jeg jobba litt med systempreferansene og fått litt innblikk i den nye funksjonaliteten. Det virker på meg som om Koha nå har veldig mye av det vi etterlyser i norske kataloger; blant annet en FRBR-aktig presentasjonsmulighet, emnesky, relevansrangering av trefflister, "2.0"-sentrering rundt brukeren som aktivt kan utvikle søkene sine og administrere sine egne lån, samt støtte for z39.50-, SRU- og OAI-PMH-protokollene. Det virker i det hele tatt veldig lovende og skal bli spennende å utforske videre.

På den norske Koha-lista har det vært litt diskusjon om hva som skal til for at Koha kan bli tatt i bruk i Norge, noen hevder blant annet at det må på plass en form for teknisk kompetanse og infrastruktur. Er det slike baktanker dere har når dere nå oversetter Koha?

A.B.: For min del handler det først og fremst om å sørge for åpenhet og frihet ved å muliggjøre bruk av fri programvare. De praktiske følgende innebærer jo også at mindre institusjoner, som skoler, som har bruk for et biblioteksystem nå kan få et rimelig tilbud. De som tar i bruk fri programvare med tilgjengelig kildekode er heller ikke prisgitt en leverandørs nykker, men står fritt til å utvikle selv eller å få andre til å gjøre det, og da samtidig som man deler sine egne bearbeidelser og forbedringer med andre. Samarbeid er til det beste for oss alle.

T.G.: Koha gir lokalt selvstyre fordi bibliotekarene selv kan endre og tilpasse programvaren (eller få noen til å gjøre det) som man ønsker. Den friheten mangler i produsenteid programvare. Bibliotekene og fri programvare har samme kjerneverdier og målsetninger. Det er derfor en naturlig match.

U.K.: Det handler også om interessen for en god sluttbrukerløsning. Med den nye versjonen av Koha kan det virke som om vi får en langt bedre løsning enn det som per dags dato foreligger i Norge.


Koha og mulighetsbetingelsene for Koha i Norge diskuteres som nevnt over på den norske Koha-epostlista. Hvis du ikke allerede er medlem av denne lista kan du melde deg på her.

EDIT, 28. juni: 6. juni ble det avholdt et KOHA-seminar på Sjøkrigsskolen i Bergen. Her ga Magnus Enger en generell introduksjon til KOHA, og Unni Knutsen presenterte arbeidet med oversettelsen.

Gladmelding. ABM-utvikling har bevilget midler til en ny prosjektperiode for Biblioteklaboratoriet. Det innebærer at den første prosjektperioden som i utgangspunktet går ut i april forlenges med ett år til april 2009.

Biblioteklaboratoriet vil bruke pengene til å fortsette arbeidet med danne et grunnlag for bibliotekteknisk utvikling på grasrot-nivå, blant annet gjennom å arrangere iallefall en ny workshop, og ved å videreutvikle allmenningen. Biblioteklaboratoriet vil også fungere som referansegruppe i forhold til et veldig spennende pionerprosjekt i regi av Deichmanske bibliotek. Mer om dette prosjektet i et senere blogginnlegg - gled dere!

PS. Representanter fra Biblioteklaboratoriet vil være tilstede på det kommende Bibliotekmøtet i Bergen (du finner oss i nærheten av veggoppslaget til Biblioteksvar).