"When people I have never met thank me, I feel good," Cho said. "No one pays me for this. But helping other people on the Internet is addictive. I spend three hours a day on this work by cutting down on my sleeping time."

Dette sitatet er hentet fra en artikkel om fenomenet Naver i International Herald Tribune. Naver er navnet på Sør-Korea`s råpopulære søkemotor og emneportal som i konkurranse med Google og Yahoo har kapret over  70% av det nasjonale søkemarkedet. Det Cho bruker tre timer på daglig, gjennom å kutte ned på søvnen og uten betaling, er å svare på spørsmål andre brukere stiller gjennom Navers tjeneste Knowledge iN – en slags brukergenerert og kommersiell versjon av norske Biblioteksvar. Det som motiverer Cho til en slik formidabel arbeidsinnsats er nok ikke bare den uttalte tilfredsheten over å kunne hjelpe andre på Internett (bibliotekardyd), men også poengsystemet som ligger til grunn for Knowledge iN. De beste svarene og dem som avgir disse belønnes nemlig med en smule heder og ære.

Etter å ha presentert et spennende FRBRiserings- prosjekt ved det Sør-Koreanske nasjonalbiblioteket på emnekart-konferansen som i disse dager finner sted i Oslo , brukte professor Sam Oh tiden til overs på å snakke om Naver og Knowledge iN – et Internettfenomen som altså til de grader har lyktes i å formidle informasjon og trekke til seg brukere på samme tid. Han kunne fortelle at folk var blitt mer eller mindre kjendiser i Sør-Koreansk media gjennom sine posisjoner som superreferenter. Når en spør kan man nemlig også vurdere svarene og gi målbare tilbakemeldinger, og på bakgrunn av slik tilbakemeldinger føres lister over de beste svarerne. Og etter hvert som tjenesten har blitt enormt populær – ifølge Herald Tribunes artikkel fra i fjor sommer tikker det inn 44000 spørsmål om dagen med en respons på 100000 svar(!) – har altså de beste svarerne som figurerer på disse topp-listene blitt profilerte kjendiser som intervjues i avisene.

Hva man skal mene om et slikt fenomen, som gjør at folk bruker store deler av dagens dont på godt gammaldags fagreferent-arbeid, helt gratis, altså fordi dette arbeidet på en eller annen måte blir satt skikkelig pris på, synes jeg neimen ikke er godt å si. Er for eksempel brukermedvirkning veien å gå for Biblioteksvar som balanserer mellom god etterspørsel og begrenset evne til bemanningsmessig tilbud? Kanskje ikke, men det er et spennende tankeeksperiment.

Det er selvfølgelig knyttet en del problemstillinger til denne tjenesten som ifølge Ho blant annet lagrer alle svar og spørsmål i egen database, godt opphavsrettslig beskyttet til eget bruk. Mange av problemstillingene tilhører nok den litt kjedelige diskusjonkategorien for eller imot Nett 2.0, eller sagt på en annen måte; "Cult of the Amateur" versus "wisdom of the crowds”. Andre og i mine øyne langt mer fruktbare problemstillinger reiser spørsmål om hva som egentlig er bibliotekets fremtidige (digitale) domener.

Nils @ 07.04.2008 20:03 CET
Dette hadde Kim og jeg en interessant diskusjon om på festmiddagen på emnekartkonferansen. Et profesjonssosiologisk moment er i hvilken grad bibliotekarstanden faktisk er være villig til å akseptere en slik "folkeliggjøring" av deres (vår) rolle som folkeopplysere/portvoktere av informasjon.

Nomen Nescio @ 09.05.2008 12:35 CET
"Hva man skal mene om et slikt fenomen, som gjør at folk bruker store deler av dagens dont på godt gammaldags fagreferent-arbeid, helt gratis," Hvordan kan en master i bibliotek- og informasjonsvitenskap definerer sitt eget arbeidsområde som tilhørende hvilket som helst arbeidsområde. fagreferenter har en mastergrad, men ikke i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Mange har 0 vekttall bibliotek-og infovit. Det er bare bibliotekarer som kan se så ned på sitt eget fagområde. Hva mener Tallerås at personer med mastergraden i bibl-og infovit kan? Jeg mener, det kan ikke være mye, siden han snakker om fagreferenter som om de var fagutdannede bibliotekarer... Hvor ureflektert går det an å bli?

kim @ 09.05.2008 13:44 CET
Er ikke heeelt sikker på hvor du vil hen, og kan ikke se at jeg noe sted knytter fagreferentrollen til en spesifikk utdannelse. Det kan dog hende at «fagreferent» er en dårlig valgt betegnelse for det arbeidet som legges ned i besvare spørsmål på tjenester som Naver. Poenget mitt er i alle fall at her er det folk utenfor bibliotekinstitusjonene, med eller uten spesifikk fagutdannelse, som gjennom denne tjenesten gjør tilnærmingsvis den samme jobben som folk med ulike fagbakgrunner tradisjonelt har gjort innenfor bibliotekinstitusjonene, for eksempel i forhold til en tjeneste som Biblioteksvar.

Så kan man jo alltids diskutere hvorvidt disse spørsmålene i stor grad er rene opplysningspørsmål og dermed ikke knyttet direkte til ulike former for klassisk fagreferent-kompetanse. Jeg er neimen ikke sikker, for selv med en master i bibliotek og informasjonsfag kan jeg ikke lese et eneste koreansk tegn slik at jeg har mulighet til undersøke dette selv. Men jeg antar at det forekommer litt av begge deler.

Ellers mener jeg selvsagt at en person med sistnevnte utdannelse kan en hel del allikevel:)