For utvikling av bibliotekdata og sosial teknologiTanker & nyheterAllmenningOm oss

Velkommen til laboratoriet! Tanker & nyheter:

Metadata for norske bibliotekblogger

bibdb tar sikte på å registrere metadata om norske bibliotekblogger, og gjøre dataene tilgjengelig i "maskinlesbar form". Foreløpig vil det si OPML og CSV, flere formater kommer etter hvert. Data om andre ressurser enn blogger er også planlagt. Les mer på collib.info.
Kommentarer (3)  Permalink

Takk til Rigmor og velkommen til Jannicke

Jannicke Røgler har tatt over som ny leder av NBFs spesialgruppe for IKT (SIKT) etter Rigmor Haug. Vi gratulerer så mye! Som en konsekvens av dette tar Jannicke også over Rigmors plass i Biblioteklaboratoriets arbeidsgruppe. Velkommen skal du være, Jannicke! Og: mange takk for innsatsen, Rigmor! Vi håper at du vil fortsette med bibliotekteknologisk engasjement på nettstedet vårt
Beslektede poster:
Biblioteklaboratoriet blir!
Biblioteklaboratoriets workshop has happened
Biblioteklaboratoriets workshop is happening!
Allmenningen tar form
Forum laboratorium
Kommentarer (1)  Permalink

Den evig aktuelle fagreferenten

"When people I have never met thank me, I feel good," Cho said. "No one pays me for this. But helping other people on the Internet is addictive. I spend three hours a day on this work by cutting down on my sleeping time."

Dette sitatet er hentet fra en artikkel om fenomenet Naver i International Herald Tribune. Naver er navnet på Sør-Korea`s råpopulære søkemotor og emneportal som i konkurranse med Google og Yahoo har kapret over  70% av det nasjonale søkemarkedet. Det Cho bruker tre timer på daglig, gjennom å kutte ned på søvnen og uten betaling, er å svare på spørsmål andre brukere stiller gjennom Navers tjeneste Knowledge iN – en slags brukergenerert og kommersiell versjon av norske Biblioteksvar. Det som motiverer Cho til en slik formidabel arbeidsinnsats er nok ikke bare den uttalte tilfredsheten over å kunne hjelpe andre på Internett (bibliotekardyd), men også poengsystemet som ligger til grunn for Knowledge iN. De beste svarene og dem som avgir disse belønnes nemlig med en smule heder og ære.

Etter å ha presentert et spennende FRBRiserings- prosjekt ved det Sør-Koreanske nasjonalbiblioteket på emnekart-konferansen som i disse dager finner sted i Oslo , brukte professor Sam Oh tiden til overs på å snakke om Naver og Knowledge iN – et Internettfenomen som altså til de grader har lyktes i å formidle informasjon og trekke til seg brukere på samme tid. Han kunne fortelle at folk var blitt mer eller mindre kjendiser i Sør-Koreansk media gjennom sine posisjoner som superreferenter. Når en spør kan man nemlig også vurdere svarene og gi målbare tilbakemeldinger, og på bakgrunn av slik tilbakemeldinger føres lister over de beste svarerne. Og etter hvert som tjenesten har blitt enormt populær – ifølge Herald Tribunes artikkel fra i fjor sommer tikker det inn 44000 spørsmål om dagen med en respons på 100000 svar(!) – har altså de beste svarerne som figurerer på disse topp-listene blitt profilerte kjendiser som intervjues i avisene.

Hva man skal mene om et slikt fenomen, som gjør at folk bruker store deler av dagens dont på godt gammaldags fagreferent-arbeid, helt gratis, altså fordi dette arbeidet på en eller annen måte blir satt skikkelig pris på, synes jeg neimen ikke er godt å si. Er for eksempel brukermedvirkning veien å gå for Biblioteksvar som balanserer mellom god etterspørsel og begrenset evne til bemanningsmessig tilbud? Kanskje ikke, men det er et spennende tankeeksperiment.

Det er selvfølgelig knyttet en del problemstillinger til denne tjenesten som ifølge Ho blant annet lagrer alle svar og spørsmål i egen database, godt opphavsrettslig beskyttet til eget bruk. Mange av problemstillingene tilhører nok den litt kjedelige diskusjonkategorien for eller imot Nett 2.0, eller sagt på en annen måte; "Cult of the Amateur" versus "wisdom of the crowds”. Andre og i mine øyne langt mer fruktbare problemstillinger reiser spørsmål om hva som egentlig er bibliotekets fremtidige (digitale) domener.
Kommentarer (3)  Permalink

Koha 3.0.0! På norsk!!

1. påskedag kunne lanseringsansvarlig Joshua Ferraro stolt annonsere at beta-versjonen av det fri programvarebaserte biblioteksystemet Koha 3.0.0 var tilgjenglig for nedlastning. Det var en beskjed mange har ventet lenge på. Undertegnede har lurt på hvordan alle de nye funksjonene, og ikke minst integrasjonen av søkesystemet Zebra fra danske Indexdata, fungerer i praksis. Andre har ventet på konteksten til sine egne oversettelser.

Thomas Gramstad og Axel Bojer som for tiden jobber med en bokmålsoversettelse av den nye Koha-versjonen og Unni Knutsen og Marit Kristine Ådland som jobber med en tilsvarende oversettelse til nynorsk tilhører de sistnevnte av forventningsfulle fri programvare- og biblioteksystementusiaster. Biblioteklaboratoriet benyttet sjansen til en liten samtale om det pågående oversettelsesarbeidet når denne gjengen var samlet til et språkvaskmøte på Høgskolen i Oslo.


F.v. Axel Bojer, Thomas Gramstad, Unni Knutsen og
Marit Kristine Ådland at work

Hvor langt er dere kommet? Er det lenge før vi får tilgang på Koha i norske språkdrakter?


A.B.: Vi er ferdige med den første grunnoversettelsen, og holder på med en siste vask som vi håper på å komme langt med i dag. Grunnoversettelsen vil komme med i den nye og stabile 3.0-versjonen, men vi er usikre på om vi rekker å få med den vaskede versjonen.

U.K.: Programvaren utvikler seg jo kontinuerlig, og ulike brukere vil benytte seg av ulike deler av programmet. Slik sett er oversettelsen et pågående arbeid som også de som installerer og bruker Koha vil ta del i.

Hva er de største utfordringene?

U.K.: Vi har foreløpig jobbet litt sånn i løse lufta, uten tilgang på den aktuelle 3.0.0-versjonen da denne har vært under utvikling samtidig som vi har oversatt. Vi har med andre ord oversatt strenger av tekst, som vi til dels ikke har kjent konteksten til. Nå som beta-versjon har kommet blir det en del av vaskejobben å sjekke om vi har truffet i forhold til faktisk bruk av de oversatte strengene.

A.B.: Å oversette fra engelsk til norsk innebærer også en del problemstillinger knyttet til tolkningen av tvetydige engelske ord, som i mange tilfeller kan være både substantiv og verb, altså bety både en aktivitet eller en gjenstand.

U.K.: Begrepet issue, som er en gjenganger i Koha, kan for eksempel vise til både et hefte, et utlån eller en utgave.

Dere har jo litt ulik bakgrunn. Noen av dere er datafolk, mens andre har bibliotekfaglig bakgrunn. Jeg antar at denne rollebesetningen er heldig i forhold til å løse slike oversettelsesmessige problemstillinger?

A.B.: Jeg er jo datamann med oversettelseserfaring fra blant annet OpenOffice og kan bidra med det jeg kan om oversettelse av programvare og en teknisk begrepssfære. Det heter for eksempel e-post og ikke e-mail …

U.K.: Når vi jobber med den nynorske versjonen, baserer vi oss først og fremst på den engelske originalen, men skjelner samtidig til bokmålsarbeidet. Slik kvalitetssjekker vi hverandres oversettelser. Vi bibliotekarer har jo stort sett greie på den bibliotekfaglige begrepssfæren, og kan korrigere i forhold til det.

A.B.: Det er uansett sunt med ferske øyne i oversettelsesarbeidet, man blir fort blind, og det er ikke alltid at det er det man tenker at står skrevet som faktisk gjør det.

Hvor mange strenger har dere oversatt?

A:B.: Publikumskatalogen (OPAC`en) består av 1000 strenger og internsystemet av 6400 strenger. Av disse er 800 knyttet til UNIMARC-formatet som vi ikke har oversatt da UNIMARC ikke er en benyttet standard i Norge, og dessuten fordi mange av dem foreligger på fransk.

M.K.Å.: En streng kan være på alt fra ett ord til en forklaringstekst over flere setninger.

Hvilket inntrykk har dere fått av den nye Koha-versjonen?

U.K.: Etter at vi fikk beta-versjonen har jeg jobba litt med systempreferansene og fått litt innblikk i den nye funksjonaliteten. Det virker på meg som om Koha nå har veldig mye av det vi etterlyser i norske kataloger; blant annet en FRBR-aktig presentasjonsmulighet, emnesky, relevansrangering av trefflister, "2.0"-sentrering rundt brukeren som aktivt kan utvikle søkene sine og administrere sine egne lån, samt støtte for z39.50-, SRU- og OAI-PMH-protokollene. Det virker i det hele tatt veldig lovende og skal bli spennende å utforske videre.

På den norske Koha-lista har det vært litt diskusjon om hva som skal til for at Koha kan bli tatt i bruk i Norge, noen hevder blant annet at det må på plass en form for teknisk kompetanse og infrastruktur. Er det slike baktanker dere har når dere nå oversetter Koha?

A.B.: For min del handler det først og fremst om å sørge for åpenhet og frihet ved å muliggjøre bruk av fri programvare. De praktiske følgende innebærer jo også at mindre institusjoner, som skoler, som har bruk for et biblioteksystem nå kan få et rimelig tilbud. De som tar i bruk fri programvare med tilgjengelig kildekode er heller ikke prisgitt en leverandørs nykker, men står fritt til å utvikle selv eller å få andre til å gjøre det, og da samtidig som man deler sine egne bearbeidelser og forbedringer med andre. Samarbeid er til det beste for oss alle.

T.G.: Koha gir lokalt selvstyre fordi bibliotekarene selv kan endre og tilpasse programvaren (eller få noen til å gjøre det) som man ønsker. Den friheten mangler i produsenteid programvare. Bibliotekene og fri programvare har samme kjerneverdier og målsetninger. Det er derfor en naturlig match.

U.K.: Det handler også om interessen for en god sluttbrukerløsning. Med den nye versjonen av Koha kan det virke som om vi får en langt bedre løsning enn det som per dags dato foreligger i Norge.


Koha og mulighetsbetingelsene for Koha i Norge diskuteres som nevnt over på den norske Koha-epostlista. Hvis du ikke allerede er medlem av denne lista kan du melde deg på her.

EDIT, 28. juni: 6. juni ble det avholdt et KOHA-seminar på Sjøkrigsskolen i Bergen. Her ga Magnus Enger en generell introduksjon til KOHA, og Unni Knutsen presenterte arbeidet med oversettelsen.
Beslektede poster:
Manifest
En åpen husholdning
Kommentarer (0)  Permalink
1-4/4

2007-11-08 13.46

Powered by Flux CMS