Det norske firmaet Netlife Research har sendt meg 2008-utgaven av sin Bad Usability Calendar. Denne morsomme kalenderen har blitt laget årlig siden 2005, og har vært parallellpublisert på forskjellige språk – blant annet engelsk – fra året etter. Hver av årets 12 måneder illustreres med eksempler på dårlig brukskvalitet på web, eller bad usability på engelsk.

Årets kalender har mange Web 2.0-eksempler, blant annet et lite «Not in beta»-merke på toppen. Her er det advarsler mot ubegrensede personaliseringsmuligheter i februar (der brukeren kan bygge sin egen kalender), YouTube-video for april, overdreven datadeling i november, og stjeling av Facebook-idéer i desember. Dessuten er juni måned et spark til den enkle og kanskje kjedelige utformingen som Jakob Nielsen har valgt på sitt markante nettsted useit.com.

Da jeg diskuterte kalenderen med kolleger i dag, kom det opp en idé om å lage en slik kalender med eksempler på bad librarianship – kanskje forstått som bibliotektjenester som ikke kommuniserer med publikum  – for 2009. Vi kommer til å ta denne tanken videre i Biblioteklaboratoriet, men har du allerede nå noen forslag til hva en slik kalender kan inneholde? Vi ville sette pris på om du kunne dele dem med oss ved å legge inn en kommentar til dette innlegget. Takk!

Roy Tennant, ved OCLC, har skrevet et interessant manifest for programvare i bibliotek (orginal utgave). Noen av punktene knytter seg direkte til Biblioteklaboratoriets interesseområde, slik som tilgang til API og egne data, mens andre har et mer generelt nedslagsfelt.

Hvor langt på vei er vi i Norge i forhold til å møte disse kravene? Er kravene i det hele tatt fornuftige? Kunne manifestet utvides med flere og kanskje mer radikale krav?

Bibliotekenes programvaremanifest

av Roy Tennant

Kundens rettigheter

• Jeg har rett til å få innsikt i hvilken funksjonalitet som foreligger p.t., samt til å bli informert om fremtidig potensiale. Markedsføringsmateriale kan reklamere for et nytt produkt eller en ny versjon av et produkt, men jeg har rett til å få vite hva jeg faktisk får hvis jeg kjøper produktet slik det foreligger i dag.
  

• Jeg har bruksrett til produkter jeg har kjøpt. Det burde for eksempel ikke koste noe ekstra å lage indekser av egne data
  

• Jeg har rett på APIen til produkter jeg har kjøpt. Gjennom en API (application program interface) kan et program på en enkel og strukturert måte kommunisere med et annet program. Med andre ord; muligheten for en programvare til å sende et strukturert søk til en annen applikasjon og motta en strukturert respons. Bruk av APIen til et produkt jeg har kjøpt bør ikke innebære tilleggskostnader.
  

• Jeg har rett på komplett dokumentasjon med høyt detaljeringsnivå.

• Jeg har rett til mine egne data. Dette innebærer at jeg på ulike måter kan utnytte bibliografiske data og informasjon om bruk (for eksempel om hvor mange ganger en bok har vært utlånt). Slik informasjon bli stadig viktigere for utviklingen av biblioteksystemer, blant annet ved rangering av treff.
  

• Jeg har rett på lesetilgang (read-only) til databasen. Det er mange gode grunner til hvorfor kunder ikke bør ha tilgang til å skrive direkte i den underliggende databasen, men det finnes ingen for å nekte lesetilgang.
  

• Jeg har rett til å ikke å få servert enkle ting unødvendig komplisert.

• Jeg har rett til å bli informert om utviklingsplanene for produkter jeg har kjøpt.

• Jeg har rett til å stille tekniske spørsmål til et personale som er i stand til å forstå og svare på dem.

• Jeg har rett til ikke å bli brukt som ufrivillig beta-tester.

• Jeg har rett til å få mine lokale tilpasninger bevart gjennom en oppdateringsprosess.

Kundens ansvar

• Jeg har ansvar for å kjenne brukernes behov.

• Jeg har ansvar for å prioritere brukernes behov fremfor mine egne.

• Jeg har ansvar for å kommunisere behovene mine klart og tydelig.

• Jeg har ansvar for at de utbedringene jeg etterspør virkelig er hva jeg trenger.

• Jeg har ansvar for at mine etterspørsler om utbedringer prioriteres på en fornuftig måte. Ikke alle etterspørsler kan få topp prioritet samtidig.
  

• Jeg har ansvar for å innse at jeg ikke har unike behov. Vi bør heller komme til enighet om hvordan vi best kan gjøre de samme tingene sammen, slik at vi kan gjennomføre utviklingsarbeid på en kostnadseffektiv måte
  

• Jeg har ansvar for å anskaffe programvare gjennom en hederlig og fornuftig prosess.

• Jeg har ansvar for å rapportere reproduserbare programfeil (bugs) på en måte som gjør at de kan gjenskapes.

• Jeg har ansvar for å rapportere ikke-reproduserbare programfeil med så stor nøyaktighet som mulig.

• Jeg har ansvar for å vurdere justeringer av standardinnstillinger med et kritisk blikk.

Delt ansvar

• Vi deler ansvaret for at forholdet tar utgangspunkt i en gjensidig respekt. Bare etter at den ene parten eventuelt oppfører seg dårlig kan man slenge nedlatende kommentarer.
  

• Vi deler ansvaret for god kommunikasjon mellom partene.

• Vi deler ansvaret for å etablere og opprettholde et fornuftig utviklingsklima.

• Vi deler ansvaret for at slutt-brukerens behov til envher tid står i sentrum.

• Vi deler ansvaret for å beholde vårt gode humør og for at vi har det morsomt! Jeg mener; det er ingen som dør i bibliotekene - sett ting i perspektiv.
  

Manifestet er (raskt) oversatt av Kim Tallerås og Unni Knutsen og publisert med godkjenning av forfatter.

Jeg har laget en tjeneste som utnytter lenkeblogger fra nyhetsleseren Google Reader, for å kartlegge og overvåke hva vi i bibliotekvesenet synes det er interessant å dele med andre (via funksjonen "Share"). I mangel av et bedre navn har jeg kalt tjenesten Bibliotekarer anbefaler. Det gjenstår fortsatt en del arbeid - kommentarer og flere lenkeblogger å høste data fra mottas med takk!

Se Om Bibliotekarer anbefaler for flere detaljer og kontaktinformasjon, eller legg inn kommentarer nedenfor.

Oppdatering 2008-01-24: Navnet er endret til "BiblioBabl". Adressen er den samme. En Facebook-applikasjon som presenterer de samme dataene som hjemmesiden er også klar.

Biblioteklaboratoriet takker sine laboranter for året som gikk og ønsker til lykke med 2008!

Etter en rolig oppstart på sensommeren, har Biblioteklaboratoriet i løpet av høsten 2007 endelig etablert seg. Nettstedet har tatt form og fått sine faste brukere. Dette gjelder kanskje spesielt Allmenningen hvor det i skrivende stund er opprettet 92 artikler, og hvor den mest besøkte av disse har vært vist nærmere 500 ganger. Artiklene i Allmenningen er hovedsaklig tilknyttet fire kategorier; en leksikalsk bibliotek-teknologisk ordliste, en praktisk guide for hvordan man kan få til dette og hint, en oversikt over aktuelle nettsteder og tjenester samt en oversikt over Allmennigens brukere. I løpet av 2008 håper vi at dette innholdet utvikles videre og at bibliotekmiljøet etter hvert kan nyttegjøre seg Allmenningen som et verktøy i egen hverdag. For at dette skal bli et godt verktøy må selvsagt flest mulig bidra til akkurat det. Biblioteklaboratoriet blir eller er ikke mer enn hva dets brukere til enhver tid gjør det til!

Også vårt ordinære nettsted er godt besøkt. Statistikken antyder en kjernegruppe på 100 faste gjester. Dette lover godt med tanke på at et av laboratoriets formål er å legge til rette for et løst nettverk av interessenter. Nettstedet er hovedsaklig innrettet rundt jevnlige blogginnlegg signert laboratoriets prosjektgruppe. Disse reflekterer blant annet tanker om bibliotek og teknologi, og ulike henvendeleser som Biblioteklaboratoriet mottar. Henvend deg derfor gjerne til oss per e-post, eller engasjer deg i blogg-postenes kommentar-felter. Her trengs det diskusjon!

I løpet av høsten har også laboratoriet avholdt en workshop i Bergen og et sett av konkurranser. Workshoppen ble en sukksess med nærmere 40 deltagere som i løpet av to dager fikk servert engasjerte innledninger og i grupper utarbeidet idéer til fremtidens digitale bibliotek. Resultatene av dette arbeidet er presentert i Allmenningen. Konkurransene skulle nok gjerne hatt noen flere bidrag, men de som kom var gode og før jul kunne prosjektgruppa kåre verdige vinnere. (Et av vinnerbidragene vil muligens utgjøre grunnlaget for et større prosjekt i Biblioteklaboratoriets regi.)

I 2008 vil arbeidet med å utvikle laboratoriet fortsette. I Allmenningen, gjennom idé- og meningsutveksling på bloggsidene, og gjennom ulike prosjekter. Vi håper også på å kunne gjenta workshop-suksessen både en og to ganger. I år som i fjor er er selvsagt alle like hjertlig velkomne (og herved oppfordret) til å bidra og delta i dette arbeidet.

Oppsummert: Biblioteklaboratoriet er på plass - Biblioteklaboratoriet er i stor grad et produkt av sine brukere; måtte 2008 bli et godt år i så måte:)