Den danske bibliotekskolen arrangerer temadag om sosial teknologi den 27. september. Det blir innlegg fra forskere på feltet såvel som praktikere som vil dele erfaringer. På postlisten Biblioteknorge har Hans Martin Fagerli i den anledning etterlyst flere kritiske røster og empiriske basert kunnskap og Unni Knutsen har replisert med henvisninger til interessante presentasjoner på årets IFLA-møte.

Etter mitt syn så er målsetningen for oss som jobber bibliotekfaglig å tilrettelegge for at folk får tilgang til den informasjonen de ønsker så effektivt som mulig. Det vil være en rekke omstendigheter som man kan endre på for å øke effektiviteten, noen knyttet til bibliotekets eller informasjonssøkers økonomi, noen av teknologisk art, noen av kunnskapsorganisatorisk art, noen av referanseintervjuteknisk art osv. En fare jeg ser ved den store oppmerksomheten rundt såkalt sosial teknologi er at det blir teknologien som settes i fokus, framfor det sosiale, det å være brukerorientert.

Det beste eksempelet på dette er bibliotekenes og bibliotekarenes interesse for blogger: hva er så viktig ved bloggen som medium? Det må da være innholdet i det som publiseres på biblioteknettstedene og hvordan dette kan være til hjelp for brukerne som er viktig. Alt som kan publiseres på en blogg kan også publiseres på en vanlig nettside. Hvis det hadde vært problemstillinger knyttet til hvordan man skriver på web på en måte som virker fremmende for litteraturspredning som hadde blitt diskutert ville vi nærmet oss kjernen. Vi trenger ikke kurs i å blogge, vi trenger kurs i å litteratur- og informasjonsformidle!

Bibliotekene har imidlertid en rekke utfordringer med hensyn til effektiv bruk av teknologi for å imøtekomme brukernes ønsker. Et eksempel er utformingen av bibliotekenes kataloger: jeg skrev i et tidligere innlegg om manglende FRBRisering av katalogene, som blant annet kunne ha forenklet brukernes tilgang til bøker som finnes i flere utgaver.

Nok en sosioteknologisk utfordring er den dårlig merking av vesentlige elementer i bibliotekenes nettsteder. Man kan ikke forvente at brukerne intuitivt skjønner at aviser er tilgjengelig under merkelappen "atekst" eller at han eller hun kan fornye lån og gjøre reserveringer under "Mappa mi".

Verken implementering av FRBR eller utforming av gode grensesnitt er riktignok regnet som "2.0"-aktiviteter, men formålet med Biblioteklaboratoriet er å tilrettelegge for utvikling av bedre bibliotektjenester på nettet. Dette innebærer eksperimentering og evaluering. Vi har to konkurranser pågående, om beste mashup og beste grensesnitt - begge initierer eksperimenter. Vi har behov for empiriske undersøkelser, tre masteroppgaver ved bibliotekstudiene (lenke følger når oppgavene blir tilgjegengliggjort) evaluerte sosial teknologi-løsninger, selv om ingen av disse var bibliotekskapt.

Unni nevner to eksempler på å samle brukerskapt materiale initiert av det australske nasjonalbiblioteket, People Australia og PictureAustralia (PDF). Begge prosjektene tar sikte på få data fra brukerne i form av henholdsvis personopplysninger og bilder som skal supplere andre mer autoritære kilder. Formålet er å dokumentere landets kulturarv og er spennende prosjekter der det sosiale synes å være viktigst.